Selvutleverende; hvor godt kjenner man seg selv? Det å svelge kameler.

Tja, dette er vel det mest ærlige, selvutleverende jeg noen gang kommer til å skrive. Ikke en gang sikker på om jeg kommer til å skrive og publisere det... But anyways; here it goes:

Jeg har alltid sett det som viktig og naturlig å ferdes ubekvemt i alle miljøer og kulturer. Valgte sågar en jobb hvor dette er viktig.

Når jeg fikk barn, valgte jeg å overbevise de om det samme. 

Min grunntese er at alle er mennesker fortjener respekt og forståelse, vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Folkelig sagt (ala Eminem): er du grei med meg, er jeg grei med deg. Har lagt vekt på å være en god rollemodell og gå foran med et godt eksempel; både hjemme og i lokalmiljøet.

Både vi (Gubben og meg) og barna har ferdes i storbyer som London, Stockholm, Paris, Antibes og Oslo uten problem. Vi har møtt veldig mange ulike typer kulturer og mennesker, og alt har vært en berikelse! 

Men så, da jeg møtte en liten familie i min lokale dagligvare, en familie som ikke bodde i bygda, så ble jeg nysgjerrig, skeptisk og usikker.... 

Hvem, hva og hvor???

Så innså jeg at jeg slapp inn Bygdedyret i hjertet.... DET hadde jeg aldri trodd om meg selv. Jeg ble så skuffet.....

Halloween

Halloween, amerikansk tullball eller har det noe godt ved seg?

Igjen, jeg tror ikke det å feire Halloween innebærer å gi avkall på de norske tradisjonene. Man kan diskutere hensiktsmessigheten ved å gå rundt å tigge godteri og skremme små og store. Fokuseres det på gleden, på det å kle seg ut, omfavne skrekkblandet fryd (pushe grensene sine) så ser man det positive ved denne feiringen. Så lenge alle oppfører seg vettigt og følger spillereglene, så lenge man ser an de som ringer på døra eller de man møter utendørs, så lider en ikke noe nød. Men opplever man det sammen som jeg gjorde i kveld, er man mer skeptisk. Jeg bor i et byggefelt, smal vei og mange barnefamilier. Husets LilleMy og ei venninne var ute å gikk "knask eller knep", da en av beboerne i feltet (som bor innerst i veien), kjørte vanvittig ut fra huset sitt. Det var mørkt, klokka var 1830 og mange barn var ute og gikk. Vedkommende kjørte fort og fullstendig uten hensyn til barna som var ute og gikk. Jeg ble sint, men mest redd..... Selv om man ikke vil feire Halloween selv, så går det fint an å ta hensyn. Vi snakker om barn for pokker!!!! Vedkommende kjørte bil, FORT og uten hensyn i en smal gate der mange barn gikk.......

Ingen skade skjedd, de to jentene ble fornøyd etter å ha banket på hos noen få hus. Da ville de inn, kose seg med godteri og se på film på rommet!

Fin kveld tross alt :-)