Månetoppen

Nisser og griser
Og alle andre små
skal være inne nå
Kose seg i bingen
Og ingen skal ha no' vondt å tenke på
Nanananana nanna

Kickstart advent 2014

Jula er min favoritt høytid, den er "hellig" for meg! Jeg er ikke hva man kaller religiøs, men mer en fusion-nysgjerrighet på tanker og læresetninger, en mix. MEN nå var det jula jeg ville snakke om og ikke religiøse pregeranser. 

For meg betyr jula familie, tradisjoner, glede, barna og fokus på å dele. Da tenker jeg ikke materielt, men av goder som bidrar til å bedre medmenneskers hverdag. 

Jeg har alltid hatt som "regel" at julebrus, julepynt og julemusikk skal vi vente med til adventshelgen (vi hadde en liten tyvstart på julebrus forrige helg; *blush*). 

Så i dag kom mine foreldre til lunsj, barna hadde planleggingsdag på skolen så de var hjemme også 😊 

Jeg og barna satte på julemusikk, fant frem "juleduker" og arrangerte to lysfat og lagde mat. For meg består jula av en "god del" mat. METT og GLAD - avslutta kvelden med strikking og "Senkveld". Nå er det imidlertid natta... 

Legger ved noen bilder av lysfat 

Jeg er vel en maksimalist.... 😉

Kjærestetid?

Nå har mannen i huset vært bortreist med jobben i en uke. Uka har forsåvidt gått fort, men det å legge seg inntil sin kjære om nettene, er noe av det jeg har savnet mest mens han har vært borte. Vi har jo snakket sammen, via mobil, chat og snapchat, men DET blir jo ikke det samme. Hverdagen rakk nesten å komme i bane i tilværelsen som alene med barna en uke, men det skal bli godt å bli to igjen :-)
Foreldrene mine var gode støttespillere og hadde kommet flere ganger hadde jeg bedt dem....

Jeg benyttet kveldene etter at barna hadde lagt seg til å rense skapene på kjøkkenet for ting vi ikke bruker lengre. Fikk solgt unna flere ting og det er jo kjekt å tjene noen kroner på det som ellers hadde stått innerst i skapene og tatt opp plass og "støvet" ned.

Snart advent og planlegger desember

Pepperkaketårn 2013 :-)

Slik satt jeg og størstejenta i fjor og designet maler til Eiffeltårnet som pepperkaketårn. Heldigvis har jeg tatt vare på malene, så vi kommer til å lage et Eiffeltårn i år også..

 

Dette er en familiesyssel og mannen er den som alltid "limer" sammen delene med brent sukker. Uvisst av hvilken årsak, så gjør ikke jeg det.... ;-) Brente fingre, søl og bannskap hørte vel til historien når jeg prøvde å gjøre det. Ble bedre stemning når mannen gjorde det :-)

 

 

Høy konsentrasjon :-)

 

Som en digresjon kan jeg fortelle at jeg la ut bilde på Jamie Olivers side på FB og han likte bildet mitt!!!!!! Min store helt :-)

 

Flere bilder kommer når vi er ferdig med årets tårn. Mimrer så lenge

en drøm

Drøm:

Jeg har en drøm, en drøm jeg ikke vet om jeg tør å forfølge…..

En drøm om å skrive og få utgitt en bok, en drøm om å få være forfatter og journalist. Det er et stort skritt å ta.

Våger jeg muligheten for å bli avvist? Takler jeg en avvisnning?

 

 

FB, logg, link?

Hvordan får man til å legge til en direktelink til FB på bloggen sin slik at det kan deles på FB? Anyone?

I gode og dårlige dager....

Drittlei av å ha vondt et eller annet sted, hele tiden ,-selv om det går opp og ned og jeg har «god-dager» og «dårlig-dager». Jeg driver ikke akkurat å kjenner etter, men etter 10 år med ignorering går ikke dèt lengre. Nå kommer «alt», også det jeg ikke visste jeg hadde vondt i….. Hypokonder er jeg heldigvis ikke, det har jeg fått bekreftet med funn på røntgen…

Sliten av at kroppen er i spenn, hele fu%&»&#s tiden. Kroppen får ikke ro til å hente seg inn igjen. Jeg drømmer om smerte, klynker i søvne fortelles det, tar smertestillende i drømmen og våkner helt stiv og støl. Kjennes ut som om jeg har hatt den hardeste treningsøkta, noensinne.

Frustrert fordi jeg føler meg mistrodd, av familie, kjente, kollegaer, media og styresmakter. Det meste er nok innbilt, jeg ser den, men jeg føler jeg må bevise at jeg har vondt, forklare…Det vises jo ikke utenpå….

I gode perioder er jeg også veldig god på fornektelse… Jeg har ikke SÅ vondt, har jeg? I gode perioder er jeg uovervinnelig og gaper nok over usunt mye, for jeg må få betale for det dagen etterpå. Eksempel: jeg skulle handle inn litt «stort» på bygdas dagligvare da det var ganske slunkent i kjøleskapet. Jeg fikk en god venninne til å hjelpe meg, men var likevel helt knekt i kroppen da jeg kom hjem. Full av smerter måtte jeg ty til smertestillende…. «Det va’kke no gøy»

Det råder kaos inntil diagnostiseringa og utredninga er klar.  Jeg vil ut og jobbe, men slik det er nå klarer jeg det ikke….

Hva skjer? Hvordan blir det fremover?