Selvutleverende; hvor godt kjenner man seg selv? Det å svelge kameler.

Tja, dette er vel det mest ærlige, selvutleverende jeg noen gang kommer til å skrive. Ikke en gang sikker på om jeg kommer til å skrive og publisere det... But anyways; here it goes:

Jeg har alltid sett det som viktig og naturlig å ferdes ubekvemt i alle miljøer og kulturer. Valgte sågar en jobb hvor dette er viktig.

Når jeg fikk barn, valgte jeg å overbevise de om det samme. 

Min grunntese er at alle er mennesker fortjener respekt og forståelse, vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Folkelig sagt (ala Eminem): er du grei med meg, er jeg grei med deg. Har lagt vekt på å være en god rollemodell og gå foran med et godt eksempel; både hjemme og i lokalmiljøet.

Både vi (Gubben og meg) og barna har ferdes i storbyer som London, Stockholm, Paris, Antibes og Oslo uten problem. Vi har møtt veldig mange ulike typer kulturer og mennesker, og alt har vært en berikelse! 

Men så, da jeg møtte en liten familie i min lokale dagligvare, en familie som ikke bodde i bygda, så ble jeg nysgjerrig, skeptisk og usikker.... 

Hvem, hva og hvor???

Så innså jeg at jeg slapp inn Bygdedyret i hjertet.... DET hadde jeg aldri trodd om meg selv. Jeg ble så skuffet.....

Påtvunget avholdelse...

Min største last i snadder verden er sørlandschips og fruktnøtt.. Men nå får jeg halsbrann av det..... Aaaaaaarggghhhh (men et "luksusproblem".......)

Brannvern og juledekorasjoner, ikke gjør min feil

 

Jeg er veldig glad i dekorasjoner og telys. Jeg hadde ikke fulgt med på noen minutter og så plutselig at den ene kula hadde snudd seg og hang over åpen flamme. Dette kunne gått galt....

 

Vær forsiktig alle dere der ute :-)

Julen, barn og alkoholvaner. Ungdom og alkohol

Ja, jeg slenger meg inn i debatten :-)

Har alltid hatt en holdning, som voksen, at det går an å vise et "sunt" og "normalt" forhold til alkoholbruk rundt barn. Ville alltid vise at et glass vin eller to er greit, vin- eller ølflaskene har stått på bordet og da snakker jeg om helgetider. Har lagt vekt på kosen og hyggen og vist at det er mulig å ha et balansert forhold til alkohol. Jeg har tidligere sett at har man et tabusyn og tabuforhold til alkohol, at all snakk om og synsing om alkohol har vært preget av fy-fy og skrekk-propaganda, så kan man risikere at husets ungdom blir ekstra nysgjerrig på det forbudte og utagerer denne nysgjerrigheten. Med alt av faenskap dette kan medføre. Altså litt føre var….. Her i huset får barna lukte på om de ønsker når vi sitter sammen ved bordet, blir kjent med det uten at det blir skrekkpropaganda. Understreker her at de aldri smaker.

Men når det er sagt, så kommer det ikke sterkere saker på bordet når barna er i hus. Da snakker vi fest, og voksen-fest skal ikke barn være tilstede på. For å illustrere hvordan jeg føler det rundt dette: For noen år siden ble vi invitert bort på «et glass vin» hos noen venner (i min bok er «et glass vin»; et glass vin), så vi svarte at det høres jo koselig ut, men vi har barna, så det kan ikke bli mer eller det kan ikke bli senere. Det var ikke noe problem fikk vi til svar.  Med til historien hører jo til at det var i gangavstand.. Da vi kom dit, sto både konjakk, vodka og likør på bordet, med mer. Jeg kjente en form for redsel krype inn over ryggen. Ble så skuffa. Jeg drakk et glass vin, tok med meg minste og dro hjem. Gubben kom, ikke lenge etterpå, med størstejenta. Har ikke vært der etterpå….

Jeg støtter alle holdningskampanjer som har som intensjon å forebygge uønskede episoder blant ungdom. Hjemme prøver vi å unngå skrekkpropaganda, selv om vi viser diverse filmer på youtube og ber husets ungdom om å se på kampanjene som går på TV’n. Vi snakker om det og fremmer åpenhet inntil det flaue (i følge husets ungdom). Forsøker også å trygge henne på at UANSETT tilstand (når hun er gammel nok til å dra på fest), RING og vi kommer og henter!

Alt med måte nå i jula, et eller to glass –ikke 8, vin J

Hverdagstips, del 1:

Her ser dere hvordan jeg tørker den vevde duken fra svigermor. Det du trenger er en moppestang over et dusjkabinett. Bruker denne om jeg skal tørke ullklær (henger de opp på kleshenger som henges opp på stanga) eller andre penklær...

Ikke spesielt pent men praktisk (vannet drypper jo i dusjkabinettet) og plasseffektivt

Toleranse

Her i huset er jentene tolerante, selv nissefar er ikledd skjørt og slik har det vært i tre år..😀

Svømmetrening

Jeg har en sperre, på grensen til fobi. Det er nemlig å bevege meg over / oppholde meg i dypt vann der jeg ikke når bunnen med føttene. Samtidig er svømming den eneste form for aktivitet eller trening som ikke gjør vondt mens jeg holder på for tida.

I går skulle Gubben, husets yngste og jeg på den lokale svømmehallen. Jeg startet med å svømme i den «grunne» delen av bassenget. Fantastisk! Det gikk så lett og jeg fløt uten problemer (det hører med til historien at mine svømmeferdigheter har lidt under mine fobier). For en seier, jeg har vel ikke svømt så lett på mange år! J Så begynte Gubben å utfordre meg, han er vel klar over at jeg er litt svak for utfordringer. Om jeg kunne prøve dypet, å svømme over dypet (3.5 meter dypt)….. Så ja… Første gangen svømte jeg i nærheten av kanten og KLARTE det!!! Fikk ikke panikk J . Andre gangen svømte jeg midt i og ikke i nærheten av kanten J Jeg hadde lyst til å sette i et jubelhyl J For en seier!!

Tredje gangen stivnet jeg, hadde tydeligvis svømt nok.. Det var tungt. Iom at jeg svømte midt i, brukte jeg minst like mye krefter på å ikke få panikk….men jeg klarte det likevel…. Sliten valgte jeg likevel å svømme noen runder i den grunne delen, så ikke stivheten og slitenheten skulle sette seg og være det siste kroppen husket fra svømminga.

Og nå, betaler jeg…. Stiv og støl…. Så får bare øke hyppigheten av svømming, slik at det ikke blir straff etter hver trening J

Advent og gavekalender

I år blir det gavekalender på jentene. Det har variert hvert år hvilken kalender de har fått, men de årene jeg starter tidlig å forberede, så går det greit å lage gavekalender. En ting har likevel vært fast hvert år; på julaften får de alltid en DVD på morgenen. Korte ned ventetida litt.....

Det er flere ting jeg legger vekt på når jeg lager en kalender: 1: jeg nekter å kjøpe "ræl" som er glemt etter en uke og blir liggende i en skuff, 2: jeg kjøper ting jeg likevel har kommet til å kjøpt i løpet av høst / desember -altså ting de trenger, 3: det skal være rimelige ting / ting fra salg og 4: godteri får de på lørdager. Jeg poengterer dette med prisen fordi jeg tidligere har fått pepper for enkelte ting jeg har valgt å ha i kalenderen.

Eksempel: jeg var på Toys R'Us et år for å se etter "godbiter" og fant raskt "salgsseksjonen". Dette var vel i september det året. Jeg fant et Hannah Montana sengesett, til halvpris av rødpris som i utgangspunktet også var redusert med 70 %. Jeg betalte vel 35 kr. Ypperlig pris for en kalenderting...

Kanskje litt voldsomt, men jeg hadde bare et barn da og var fornøyd med kuppet! :-)

 

Her ser dere at jeg har kost meg mens jeg lagde kalenderen. Har holdt det hemmelig for jentene om de får gave- eller sjokoladekalender i år. Så når de hadde sovnet og Gubben hadde lagt seg, så fant jeg frem tingene. Spilte julemusikk på DAB-radioen (fant en kanal p7: julemusikk), nøyt et halvt glass vin og stille i huset og alenetid. Julestemning og kos med en viss dose takknemlighet for alt rundt meg jeg kan være takknemlig for.....

Ha en fin adventstid da dere, og sett pris på det du har. Ikke alltid hig etter noe annet.... Vær her og nå :-)

Månetoppen

Nisser og griser
Og alle andre små
skal være inne nå
Kose seg i bingen
Og ingen skal ha no' vondt å tenke på
Nanananana nanna

Kickstart advent 2014

Jula er min favoritt høytid, den er "hellig" for meg! Jeg er ikke hva man kaller religiøs, men mer en fusion-nysgjerrighet på tanker og læresetninger, en mix. MEN nå var det jula jeg ville snakke om og ikke religiøse pregeranser. 

For meg betyr jula familie, tradisjoner, glede, barna og fokus på å dele. Da tenker jeg ikke materielt, men av goder som bidrar til å bedre medmenneskers hverdag. 

Jeg har alltid hatt som "regel" at julebrus, julepynt og julemusikk skal vi vente med til adventshelgen (vi hadde en liten tyvstart på julebrus forrige helg; *blush*). 

Så i dag kom mine foreldre til lunsj, barna hadde planleggingsdag på skolen så de var hjemme også 😊 

Jeg og barna satte på julemusikk, fant frem "juleduker" og arrangerte to lysfat og lagde mat. For meg består jula av en "god del" mat. METT og GLAD - avslutta kvelden med strikking og "Senkveld". Nå er det imidlertid natta... 

Legger ved noen bilder av lysfat 

Jeg er vel en maksimalist.... 😉

Kjærestetid?

Nå har mannen i huset vært bortreist med jobben i en uke. Uka har forsåvidt gått fort, men det å legge seg inntil sin kjære om nettene, er noe av det jeg har savnet mest mens han har vært borte. Vi har jo snakket sammen, via mobil, chat og snapchat, men DET blir jo ikke det samme. Hverdagen rakk nesten å komme i bane i tilværelsen som alene med barna en uke, men det skal bli godt å bli to igjen :-)
Foreldrene mine var gode støttespillere og hadde kommet flere ganger hadde jeg bedt dem....

Jeg benyttet kveldene etter at barna hadde lagt seg til å rense skapene på kjøkkenet for ting vi ikke bruker lengre. Fikk solgt unna flere ting og det er jo kjekt å tjene noen kroner på det som ellers hadde stått innerst i skapene og tatt opp plass og "støvet" ned.

Snart advent og planlegger desember

Pepperkaketårn 2013 :-)

Slik satt jeg og størstejenta i fjor og designet maler til Eiffeltårnet som pepperkaketårn. Heldigvis har jeg tatt vare på malene, så vi kommer til å lage et Eiffeltårn i år også..

 

Dette er en familiesyssel og mannen er den som alltid "limer" sammen delene med brent sukker. Uvisst av hvilken årsak, så gjør ikke jeg det.... ;-) Brente fingre, søl og bannskap hørte vel til historien når jeg prøvde å gjøre det. Ble bedre stemning når mannen gjorde det :-)

 

 

Høy konsentrasjon :-)

 

Som en digresjon kan jeg fortelle at jeg la ut bilde på Jamie Olivers side på FB og han likte bildet mitt!!!!!! Min store helt :-)

 

Flere bilder kommer når vi er ferdig med årets tårn. Mimrer så lenge

en drøm

Drøm:

Jeg har en drøm, en drøm jeg ikke vet om jeg tør å forfølge…..

En drøm om å skrive og få utgitt en bok, en drøm om å få være forfatter og journalist. Det er et stort skritt å ta.

Våger jeg muligheten for å bli avvist? Takler jeg en avvisnning?

 

 

FB, logg, link?

Hvordan får man til å legge til en direktelink til FB på bloggen sin slik at det kan deles på FB? Anyone?

I gode og dårlige dager....

Drittlei av å ha vondt et eller annet sted, hele tiden ,-selv om det går opp og ned og jeg har «god-dager» og «dårlig-dager». Jeg driver ikke akkurat å kjenner etter, men etter 10 år med ignorering går ikke dèt lengre. Nå kommer «alt», også det jeg ikke visste jeg hadde vondt i….. Hypokonder er jeg heldigvis ikke, det har jeg fått bekreftet med funn på røntgen…

Sliten av at kroppen er i spenn, hele fu%&»&#s tiden. Kroppen får ikke ro til å hente seg inn igjen. Jeg drømmer om smerte, klynker i søvne fortelles det, tar smertestillende i drømmen og våkner helt stiv og støl. Kjennes ut som om jeg har hatt den hardeste treningsøkta, noensinne.

Frustrert fordi jeg føler meg mistrodd, av familie, kjente, kollegaer, media og styresmakter. Det meste er nok innbilt, jeg ser den, men jeg føler jeg må bevise at jeg har vondt, forklare…Det vises jo ikke utenpå….

I gode perioder er jeg også veldig god på fornektelse… Jeg har ikke SÅ vondt, har jeg? I gode perioder er jeg uovervinnelig og gaper nok over usunt mye, for jeg må få betale for det dagen etterpå. Eksempel: jeg skulle handle inn litt «stort» på bygdas dagligvare da det var ganske slunkent i kjøleskapet. Jeg fikk en god venninne til å hjelpe meg, men var likevel helt knekt i kroppen da jeg kom hjem. Full av smerter måtte jeg ty til smertestillende…. «Det va’kke no gøy»

Det råder kaos inntil diagnostiseringa og utredninga er klar.  Jeg vil ut og jobbe, men slik det er nå klarer jeg det ikke….

Hva skjer? Hvordan blir det fremover?

Halloween

Halloween, amerikansk tullball eller har det noe godt ved seg?

Igjen, jeg tror ikke det å feire Halloween innebærer å gi avkall på de norske tradisjonene. Man kan diskutere hensiktsmessigheten ved å gå rundt å tigge godteri og skremme små og store. Fokuseres det på gleden, på det å kle seg ut, omfavne skrekkblandet fryd (pushe grensene sine) så ser man det positive ved denne feiringen. Så lenge alle oppfører seg vettigt og følger spillereglene, så lenge man ser an de som ringer på døra eller de man møter utendørs, så lider en ikke noe nød. Men opplever man det sammen som jeg gjorde i kveld, er man mer skeptisk. Jeg bor i et byggefelt, smal vei og mange barnefamilier. Husets LilleMy og ei venninne var ute å gikk "knask eller knep", da en av beboerne i feltet (som bor innerst i veien), kjørte vanvittig ut fra huset sitt. Det var mørkt, klokka var 1830 og mange barn var ute og gikk. Vedkommende kjørte fort og fullstendig uten hensyn til barna som var ute og gikk. Jeg ble sint, men mest redd..... Selv om man ikke vil feire Halloween selv, så går det fint an å ta hensyn. Vi snakker om barn for pokker!!!! Vedkommende kjørte bil, FORT og uten hensyn i en smal gate der mange barn gikk.......

Ingen skade skjedd, de to jentene ble fornøyd etter å ha banket på hos noen få hus. Da ville de inn, kose seg med godteri og se på film på rommet!

Fin kveld tross alt :-)

MINE "MUST-HAVE"S

 

Jupp, i en alder av 40 har jeg nå kommet dit..... dit jeg ikke ville.... Jeg "MÅ" ha sminke om jeg skal noe mer enn bare nærbutikken / kjøre husets LilleMy til skolen...

Ikke så mye da, ennå....

Solkrem, faktor 15-30 bruker jeg året rundt. BodyShop sin BB-cream bruker jeg, haes på med pensel. Eyeliner i blyantform til vanlig (liquid til "spesielle" anledninger) og mascara. Min favoritt mascara er egentlig YSL, men maxfactor sin er helt ok. Eyelinere har jeg ingen favoritter, bortsett fra at når det er liquid, så foretrekker jeg at tuppen på "penselen" er stiv for påføringen blir da enklere. Concealer som skjuler mørke ringer under øynene bruker jeg også innimellom....

 

:-)

Stereotypier og likestilling...

 

 

Dette henger hos en Trondheimsbedrift. Det provoserte meg nå så inn i granskauen... Der var det tilsynelatende et korrekt svar og kun en type kvinner de ønsker. Hvilken type var det korrekte svaret tror dere?? Selvfølgelig var det kvinnen i svart som var den eneste typen de ønsket der...

De ønsket ikke at kvinner (eller menn?) tar med seg barn på besøk. Kvinner og menn i svangerskapspermisjon er da ikke velkomne? Vil ikke de fleste innom jobb og stolt vise frem babyene sine?

Med litt velvilje kan jeg akseptere og forstå at de ikke ønsker at ansatte legger ut partybilder i fylla, spesielt i yrker hvor man kan oppfattes som rollemodell for yngre og ungdommer.

Men jeg da? Jeg som elsker tunikaer, fargerike kjoler og plagg, tights i batikkmønster, jeg er da ikke ønsket i denne bedriften? Jeg ville blitt avvist før jeg i det hele tatt hadde åpnet munnen? Og selv om jeg går i slike klær så sier jeg ikke "ja til hasj"....

Jeg hadde ikke fått sjansen til å vise hva jeg er god for pga måten jeg kler meg på? Hvor mange potensielle gode, ansatte utelukker de ved å signalisere så "ûbertydelig" hvilke de anser som gode kandidater?

De oppfordrer jo til at folk ikke kan være seg selv...

Og legg merke til at det er kun kvinner det er bilde av.....

Snakk om å understreke stereotypier og sette likestillingen mange hakk tilbake...

De ønsker tydelig ikke å gjenspeile samfunnet og livet generelt.......

Tilbake til patriarkatet liksom.....Og vi skriver 2014, snart 2015.....

 

Jeg omfavner individualiteten. Ønsker alle trygghet til å uttrykke seg slik de vil. Respekterer kvinners (og menns) valg av livssituasjon. Med barn, uten barn, med partner, uten partner, hjemme, i jobb, radikale eller konservative holdninger. Velg et A4-liv om det er rett for deg eller velg noe annet.  Dann din familie slik du føler passer for deg / dere!

 

Men nå er det sagt; det er ikke aktuelt for meg å gå på intervju da jeg vil være der jeg er. Jeg elsker yrket mitt. Der får jeg også være den jeg er, både med lilla hårfarge og batikkmønstrede tunikaer

 

Ha en fin dag!

Gjør det beste ut av den :-)

Natta

Ja, her ligger jeg..... Får ikke sove. Har kjørt størstejenta til skolen, midt på natten. Der ventet skyssen til flyplassen. Hun er på vei til Polen nå og EØS-prosjektet; "Faces of Diversity" (mer om det i et annet innlegg).... Mammahjertet engster seg: jeg vet hun er spent selv, ut i den store verden, rekker pengene... Men samtidig er jeg stolt over at hun har fått denne sjansen og dermed får ta sine spede skritt ut i den store verden. Får håpe hun ikke blir skremt...
"Heldigvis" holder smertene meg våken slik at jeg kan ligge og gruble...

Inevitable....

Hi!

I’m trying something new this time…

Some of my readers speak English, so I’m trying to write in English to honor them. Just this once…

Friday. Weekend….should be overwhelming with joy but my instinct and worrying-heart is anxious. Why? I’m sending my 14 year old to Poland Sunday night. It’s a school-project called “Faces of diversity” meant to stimulate cooperation between different cultures and prevent xenophobia and racism.

They will be visiting the museum build where Treblinka stood: http://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10005193

This is the hotel where she is going to stay for five days:

http://www.accorhotels.com/gb/hotel-2894-ibis-warszawa-centrum/index.shtml

So I guess she is going to be OK and it will be a giant and useful experience.

But my anxiety is due to something more selfish, something more down-to-earth I guess…. I’m getting older, my firstborn isn’t a babygirl anymore, her first hesitant steps away from her parents….

I guess it’s inevitable……I have to let her go…..

Homeparty

Jeg gleder meg til i kveld. Skal nemlig være vertinne for et homeparty (Me&I). -men gleder meg like mye til en skravlekveld over en kaffe. Velger å servere lefse og eplekake med vaniljekesam. Marianne, som er selger, er også en superhyggelig dame som det er koselig å få besøk av :-).

4 flotte kvinner kom på besøk, vi skravlet og drakk kaffe. Hyggelig stemning og bittelitt handling ;-)

Hverdagslykke

Hva er hverdagslykke for deg? Hva er det som gir deg en følelse av å ha en god dag? Når er det greit å si at NÅ, nå har jeg en god dag?

Jeg tror at hverdagslykken finnes i de små ting, i de små, enkle gledene i hverdagen. Evnen til å se det gode i det trivielle.
For meg ligger hverdagslykken i smaken av den gode kaffen, barnelatter, i en katt som kommer byksende opp i sofaen for å ligge nærmest mulig flokken sin.

Hverdagslykke er også å krype tett inntil sin kjære til natten -følelsen av at akkurat da kan verden seile sin egen sjø. Hverdagslykke er å vite at man deler bo med den man elsker.

Livslykke derimot er å vite at man ikke har følelsen av at man må møte andres forventninger,  kun sine egne.
Livslykke er å være der man vil være i livet, livslykke er å ikke være på søken etter noe nytt og annet. Livslykke er å se sine barn ta selvstendige valg utifra hvor de er, hvor de vil og hva de ønsker uavhengig av hva andre tenker og mener. Det å vite at barna mine har det godt med seg selv, at de trives som den de er, at de vet at de er bra nok som de er,  -DET er livslykke det!

Rett og slett er hverdagslykke å nytet nuet og livslykke er å ikke streve etter noe annet :-)

Hva har du gjort i dag?Løft hverandre opp og frem

HVA HAR DU GJORT I DAG?

Hva har du gjort for å glede din neste? Hva har du gjort for å bidra til at verden blir et bedre sted, i det minste for en person? Hva har du gjort for å være konfliktløsende og ikke –skapende?

Har du gitt ærlige kompliment i dag? Har du vært en støtte i dag? Har du løftet din kollega i dag? «Sammen er vi sterke»? «VI er et team»? Lenken er ikke sterkere enn det svakeste leddet? Har du sagt noe positivt til venninne, partner, kollega, nabo, medkunde på butikken?

Vi har alle et ansvar, ansvar for å være medmennesker, ansvar for å vise respekt og det å gå foran som gode rollemodeller. For hvilket samfunn vil vi ha?

Store ord, sier du? Ja…. Jeg er ikke slik, jeg beskriver det jeg ser som en ideell verden.

Begynte å hale frem disse tankene i bevisstheten etter en dag på jobb. Fra to forskjellige fantastiske kollegaer fikk jeg komplimenter og jeg gikk derfra med et smil, både inni og utenpå, og det gjorde så mye…..

Så kom selvkritikeren frem: jeg er ikke like flink til å gjøre det samme og hvorfor ikke? Når jeg kjente hvor godt det gjorde?

Men jeg sier også at man må fremme seg selv og sin selvfølelse, man skal ikke tåle bullshit og nedtrykking. Selvrespekt og integritet, det å stå for det og den man er, er like viktig. Dette kan man gjøre uten å trykke ned andre. Før man kan være glad i andre, må man være glad i seg selv….

 

Vær mot andre slik du vil at de skal være mot deg J

Dagens vegetarmiddag

Ja, du leste rett! Vegetarmiddag... Vi er ikke vegetarianere, men jeg er av den oppfatning at rene vegetarmiddager (denne er vel faktisk vegansk også, bortsett fra tilbehøret; tzatziki og fetaost) har vi bare godt av innimellom. Så er det en fin måte å sikre kidsas grønnsaksinntak :-)
Det som sto på menyen i dag var falafel, bulgur, grønn salat (med oliven og fetaost ved siden av), smørstekte asparges og tzatziki..... og jentene digga det. Man kan vel kalle det en "suksess" når barna schnavler oliven og asparges etter at de egentlig er mette.... :-)

MITT PARIS

WHAT TO DO IN PARIS?



 

 

Mine anbefalinger om hva man bør se når man er i Paris

 

Typisk Paris-bakgård

 

 

 Eiffeltårnet med familien :-)

 

  

Sapori d'Italia

        Delikatesse / 4 bords restaurant

 

 

Le Petit Prince

 

Triumfbuen og Champs Elysees julepyntet

 

Aubervilliers

 

Bilde er hjelperedigert av Øyvind Vigdal

 

 Katakombene er absolutt verdt et besøk

 

Litt hulter til bulter bildene her nå, men disse stedene har satt størst inntrykk. Det er to steder jeg også anbefaler, hvor jeg også har vært, men som jeg dessverre ikke har bilde av: SacreCoeur og kirkegården der Simone de Beauvoir er gravlagt. Gå og se, OPPLEV! Det kommer fler innlegg senere om Paris, men nå er det natta her .


Men nå kommer noen bilder av steder jeg anbefaler å se. Disse bildene er ikke mine egne, men jeg fant de på nettet.

Vær forberedt på en klatretur opp til Sacre Coeur:-)

Utsikt fra toppen

Er du gammel Doors-fan, bør du se denne....

Opplevelsene på Mølla er dyre, men verdt det! Nyt et glass champagne til showet :-)

 

En gammel feminist som meg måtte besøke graven til Simone de Beauvoir. Selv ikke i døden klarte hun å være uten sin kjære.

Liv og lære harmonerte ikke helt for Simone....

 

 

 

 

 

 

BILTUR; med barn

Mulig dette er selvfølgeligheter, men gjennom 14 år som mor har jeg erfart at de følgende tipsene er lure å "ha i bakhodet" når man skal på lengre bilturer (da tenker jeg lengre enn en time):

1: Poser
-til søppel,
 -til evt spy,

2: Underholdning
Dette trenger ikke være DVD i baksetet (mange barn blir kvalme av å se på DVD i bilen). Det kan være lydbøker, dukker, biler, bamser, kortstokk, smokker, kosekluter etc. For de som ikke klarer å se på film kan forskjellige leker være et alternativ der voksne i bilen deltar. Bilturer er på barnas premisser, sånn er det bare....

3: Vask og rengjøring
Ha et lager med våtservietter, tørkerull og skiftetøy (bleier om barna er i den alderen)

4: Mat og drikke
Vann og noe saltholdig å spise (dette kan hjelpe mot kvalme). Har man mulighet til hjemmelagde pizzaruller er det supert eller en matpakke kommer man langt. Frukt er også godt å ha tilgjengelig

5: Drivstoff
Skal man på langtur med barn, er det alltid en fordel å STARTE med full tank

6: Verktøy
Nødvendig onde ved evt uhell langt fra "folk og fe", evt NAF/Viking-medlemsskap

7: Mobillader til bil

REISERÅD, på feriemålet

På selve reisen er det viktig å huske på en del elementære ting. 1- for å sikre deg / dere gode opplevelser og  2 -de du besøker / treffer får bedre opplevelse av å ha besøk av deg :-)

1: Husk alminnelig høflighet. En kommer langt med god gammeldags høflighet og respekt.
2: Reiser du alene unngå diskusjoner og "bråk"
3: Ha respekt for folks hverdagsliv, folk bor, lever, jobber og har sin hverdag der du er på ferie (med mindre du er på all-inclusive da). Behandle folk slik du selv ønsker å bli behandlet.
4: Prøv å lær deg språket der du er. En kommer langt med noen gloser, viser du at du prøver møter du straks mer velvillighet og åpenhet.Kanskje gjør du noen nye bekjentskaper?
5: Stol på magefølelsen og vær på vakt :-)

REISERÅD, hva er det lurt å ha i veska?

Har noen års erfaring med reiser, spesielt til Frankrike og har noen års erfaring med ulike reise- og transportmåter, spesielt i Frankrike:

Dette innlegget er en oppsummering av nyttige tips, basert på mine erfaringer i Frankrike. De er vel universelle, så de kan benyttes i andre land også. Bilturer trenger andre tips, så de kommer etterpå:


HÅNDVESKEINNHOLD (evt i sekken)

1: Desinfeksjonssprit i reisestørrelse, uunnværlig i håndveska
2: Gode sko, dropp høye hæler, bruk heller joggesko -gjerne med demping i hæl
3: Sekk med lokk over glidelåsen (forebygger lommetyveri)
4: Veske med lokk over glidelåsen (forbygger lommetyveri)
5: Drikkeflaske med vann
6: Paracet / ibux
7: Våtservietter
8: Plaster for gnagsår....
9: Kombinasjon av lokal valuta / visakort
10: Anbefaler en billig "reisemobil" og evt et digitalkamera i tillegg. Ikke "flash" dyrt utstyr.
11: Reiser dere kollektivt og skal være der en lengre periode, så har de fleste land rabattkuponger slik at det er penger å spare. Tar liten plass i veska.
12: solbriller

"Anything you say (write) can, and will, be used against you"

KRONIKER?

Ja, jeg er kun 40 år, sier kun da jeg forhåpentligvis har mange år igjen av arbeidslivet. Jeg ønsker å jobbe 100% med den jobben jeg elsker og har utdannet meg til. Men hva nå? De siste årene har økte, daglige smerter forverret seg.  Jeg klarer ikke mer enn 40% jobb. Det sliter meg ut, både fysisk og psykisk, det å daglig presse seg mot og noen ganger over smertegrensa. Noe av det verste er likevel holdninger mennesker har mot de med kroniske smerter. Det vises jo ikke utenpå? Er det egentlig så vondt? Er det ikke bare å ta en ibux eller paracet? Den verste mobberen er meg selv. Jeg er nok min egen største kritiker. «Jeg trener ikke nok, jeg tåler for lite, jeg er ei pyse eller jeg må bare ta meg sammen»….                                                                                                                                                                            

Hvordan få omverden til å forstå og akseptere at jeg prøver, jeg vil? Jeg føler meg beskyldt for å være lat og snyltende.

Når man lever med daglige, kroniske smerter som man til stadighet forsøker å pushe unna, så blir man full av seg selv og skylappene blir stadig større…

Jeg ønsker nå å få en forklaring på smertene, hva er årsaken? Bare jeg vet HVORFOR, så blir det enklere fremover…. Det å VITE, det å ha kunnskap gjør veien lettere å gå……

.......og med en diagnose så finnes det en  behandling, en kur slik at man fungerer igjen, på "normal" måte...... håper vi! :-)

Positivt fokus :-)

Don't judge me `till you walked a mile in my shoes....

MATKULTUR

MATKULTUR

-en historie om oppvekst på kjøkkenet, matkultur, tradisjon og nærhet

Jeg har, så lenge jeg kan huske, satt pris på god mat og god drikke. Mine første barndomsminner er med min kjære morfar på kjøkkenet. Det var oss to, jeg kunne være 3-4 år. Vi satt og pratet, spiste god mat og schnavlet. Jeg kunne spist hva som helst akkurat da, for å kunne fortsette å være i stemningen og morfars lune rede. Han introduserte meg for rakfisk, fenalår og annen «voksen» mat. Det viktigste var likevel at han så MEG, hadde tid til MEG, ikke noe annet betydde noe akkurat da (kjenner tårene triller nedover kinnet av savn nå, i skrivende stund). Det jeg tok med meg fra disse stundene, over i voksenlivet, var at et måltid kunne godt være enkelt bare man tok vare på hverandre og nøt stemningen. Jeg lærte meg også å være uredd i møte med nye smaker, man kan jo oppleve å få nye favoritter.                                                                                                                                                  

Dette har jeg også prøvd å overføre til mine barn, hjemme. Stemningsskapende måltid kan være utfordrende i en hektisk hverdag med avtaler i hytt og pine for store og små, men helgemåltidene er «hellige» i så måte. Bedre tid, mer ro, tente lys, rolig musikk i bakgrunnen, SE hver enkelt med fokus på det de er opptatt av. Det skal være rom for samtaler rundt måltidet.

Kanskje har jeg dratt tilvenningen til ulike mattradisjoner for langt når de begge utbryter: «mamma, kan vi ikke ha vanlig mat til middag?» når jeg sa vi skulle ha «chili con carne»…. Noen av favorittene i huset her er blant annet: sashimi med ponzusaus, tapenade, couscous, oliven, blåskjell, hummer, greske kjøttboller og falafel. Ser jeg på dette har jeg kanskje sviktet den norske mattradisjonen og matkulturen når det mest tradisjonsrike måltidet jeg serverer hjemme er fårikål? Men analyserer jeg familien vår så får barna norsk matkultur servert i bøtter og spann: svigermors fortreffelige fiskesuppe og kjøttkaker (unnskyld, biffkaker ;-) ), svigerfars potetkaker, bestefars baccalao og blandaball og mormors kaker. Så vi er heldige! Med dette vil jeg understreke at ja, man kan god favne internasjonal mat og matkultur og nye smaker, men ikke glem det norske. Det må også videreføres og taes vare på. Det skriker litt i meg når Tina-kokk i KIWI-reklamen tuller med fårikålen, men kan hende det er godt på smak?

Jeg elsker å lage mat, ikke bare for matens skyld, men også for å skape gode stemninger. Derfor var det midt i blinken for meg når jeg fikk boka til Sven og Toril Nordin i gave. Den var ikke bare en kokebok, men også en presentasjon av hvordan man kan være godt vertsskap, hvordan man skaper gode rammer rundt måltider, hvordan det uformelle og uforutsette kan gi fantastiske opplevelser

Ikke glem den norske mattradisjonen, men åpne armer og øyne mot nye smaker og matkulturer og kombiner de gjerne. PRØV og du kan risikere å oppleve fantastiske smaker. TØR og RISIKER å «feile», det er slik man lærer og gjør erfaringer i matveien, så vel som ellers i livet J

Healing, humbug eller tro?

HEALING; HUMBUG ELLER TRO?

Jeg har alltid hatt en hang til å tro på at det finnes noe «annet», noe større enn oss. Har alltid ønsket å tro at det har vært mer i livet enn det håndgripelige, noe mer enn det vi kan forstå. Skal ikke diskutere åndelighet og religiøs overbevisning i dette innlegget, men sette fokus på ikke alt lar seg forklare….

For å forklare nærmere hvor jeg vil: jeg har levd med smerter, mer eller mindre kroniske sådanne, i vel 10 år. Smertene har variert i takt med livs- og arbeidssituasjon og vært lettpåvirkelige av stress generelt. Det har vært smertefrie dager, men ikke smertefrie uker. Smertestillende har vært et tabu og et ikke-tema, men i «nøden spiser fanden fluer» for å mestre hverdagen. I familien har vi en praktiserende healer. Dette har jeg vært skeptisk til, litt sånn humbug eller tro? Men når vedkommende, ved en anledning ser på meg og forteller meg hvor jeg har vondt uten at det er en grunn til at han skulle vite det…. Han begynner å ta på meg (og det var ikke creepy), finner punkter og knuter, trykker, presser og løser opp.. Dette gjentar han en gang etter to timer. Jeg ble smertefri i et og et halvt døgn etterpå…. DET har hverken tabletter, leger, fysioterapeuter eller muskelterapeuter klart… Så det kan hjelpe, men har du bestemt deg for at det ikke skal fungere, så gjør det nok ikke det….

For meg ble det ikke humbug, men mer en overraskende positiv erfaring……

Du søte ungdomstid?

DU SØTE UNGDOMSTID (?)

De fleste blogger og nettsider, i dag, informerer, gir råd, ironiserer over, diskuterer småbarnstida. Ikke mange tar opp problemene man erfarer med ungdommen og som ungdommene selv erfarer.

I det siste har det dog kommet flere kronikker, blogginnlegg, artikler og linker som spres via sosiale medier. Temaet belyses fra ulike vinkler og det er godt å se, spesielt for den som står med en fot i ungdomsmamma-leiren og en fot i småbarns-leiren (nå blir sikkert 8 åringen min fornærmet). Den siste leste jeg i dag, linket til på FB, publisert på familieprat.no. Tittelen var «Hva med å stole på ungdommer?» Artikkelen var inne på noe viktig, TILLIT. Men tillit er ikke skapt på en dag, tillit kan ikke skapes den dagen poden fyller 14 eller den dagen poden starter på ungdomsskolen. Jeg mener at den jobben starter allerede da fosteret er et faktum. Man starter med å bygge tillit, omsorg og kommunikasjon med en nyfødt. Det er selvfølgelig aldri for sent, men starter man med en gang blir det en grundigere og dypere relasjon. En ting vi voksne aldri må glemme er at det er VI som har ansvaret i relasjonene, det er VI som må trygge podene på at vi er her. Vi tåler frustrasjoner, pubertale utrop mot grenser, VI takler å bli utfordret, VI er her, VI er stabile og forsvinner ikke. VI er den som trygger ungdomsjenta på at vi kommer og henter på fest, uansett tilstand på henne, i stedet for at hun blir med en fremmed, en pirattaxi.

Jeg tror ikke på snoking og lureri, eller det å gå bak ryggen til barna. Men oppfordre til åpenhet, forlang å få være inkludert på vennelistene på sosiale medier. Snakk med barna om hva som kan skje på internett, hva som kan skje på ulike chatteprogram. Har fått se henvendelser til husets 14åring via chatteprogram som oppfordret til sex-møte, chattere som oppfordret til å oppgi passord og brukernavn for å «gi bort» poeng og «spill-penger». Selv om disse henvendelsene skremte vannet av meg, er jeg glad for at vi hadde etablert denne åpenheten og at nysgjerrigheten ikke tok overhånd.

Vi må tåle å snakke om det som er ubehagelig for oss, vi må vise at vi kan ha svake og dårlige dager. Voksne har følelser og reaksjoner som ikke alltid er hensiktsmessige. Voksne kan også være irrasjonelle og voksne kan si «unnskyld». Jeg tror barn og ungdom har godt av å se følelsesutbrudd, men alt med måte selvfølgelig. Jeg mener det er viktig å trygge både ungdom og barn på at mamma og pappa er der, som en ekstra ryggrad og støtte, som veiledere på livets kronglete vei…..

Økonomi vs kvalitet?

Valgets kvaler?

Ja, jeg er en foodie med en tendens til å være matsnobb dessverre

Ja, jeg prøver å være økonomisk bevisst og være kritisk til dagens bruk-og-kast mentalitet.

Ja, jeg ønsker å ta hensyn til økologi, dyrevern, fairtrade og arbeidsvilkår

Gjenbruk, arv, loppemarked og nye bruksområder av forkastede ting er noe jeg fokuserer på.

Hvorfor skal dette være så vanskelig å kombinere? Eller er det jeg som har vansker med å se mulighetene?                                                                         Har investert i stor fryser på 400 liter –nettopp for å kunne være økonomisk bevisst og handle inn stort på tilbud, harryhandler av og til også. Andebryst og andefilet er jo en tredjedel av prisen i Sverige må vite….                        Planlegger middager i to uker av gangen, dette for å slå sammen økonomi og matsnobberi J.   Med fryseren full av rester og snobbemat kan vi lettere planlegge gode middager, hverdags og til fest…                                                                           Et eksempel fra i kveld på hvordan jeg prøver å tenke praktisk i dette dilemmaet: hadde kjøpt inn en pakke med blandet fersk sopp og brukte kun en liten del. Jeg så at tilstanden til de resterende var enten bruk i kveld eller kast… Jeg stekte opp resten av soppen, kjølte det ned for så å legge de i fryseren….

Økologiske frukt og grønnsaker har vært favorisert lenge, hovedsaklig på grunnlag av sprøytemidler og giftstoffer, men når TV2 avslører at smaksmessig er FirstPrice-eplene bedre…… DA sliter matsnobben….

Og snobb ønsker jeg jo ikke å være, strider mot alt jeg står for.

Har lyst til å kun kjøpe Stange-kylling, men når FirstPrice-kyllingfilet koster 140 kr for 2 kg strides det internt i fruhammeren.                                                     –En løsning på dette er å handle direkte fra Gårdsbutikker eller bønder, sparer minst et mellomledd og dermed penger. Egg, svinekjøtt og grønnsaker har vi mulighet til i vårt nabolag. Fisk og skalldyr får vi tak i på hytta, heldige sånn J

Konklusjon? La økologisk mat fra småskalaprodusenter få økte tilskudd slik at det kan selges billigere? La de som har dyrevennlig, frittgående gårdsdrift få økte tilskudd slik at produktene kan selges billigere?

Eller venne meg til å bruke mer av min lønn på mat slik det gjøres andre steder i Europa?

introduksjon

Introduksjon

Ei jente (?) på 40 år som tror jeg har beholdt min barnlighet og ungdommelighet. Elsker å lage mat, eksperienterer mye i matveien i følge mine kjære og er kanskje litt vel glad i hvitløk?

Med jazz strømmende ut fra høyttaleren, et glass rødvin i helgene og føttene godt plantet i sofen -da er det ganske ålreit å være til! Er forøvrig under utredning for forskjellige vondter her og der. Smertefrie dager finnes ikke....

Har et spesielt forhold til Paris og resten av Frankrike, og er vel på vei til å bli en frankofil :-)

Sosialrealisme på ferie?

Sosialrealisme på ferie

Hvilken verden er det vi bringer våre barn inn i?

Jeg er glad for at mine barns horisont blir åpnet opp mot andre menneskers skjebner og velger å ikke skåne dem for "alt" vi ser.

Men hvordan forklare at en romkvinne sitter og tigger på metroen i Paris, med en baby på ca 9 mnd i fanget? Og at de, 4 timer etterpå, sitter der fortsatt... Uten teppe, mat, drikke eller leker til babyen.

Hvordan forklare at jeg i Norge ville ringt Barne- og familietjenesten, men ikke i Frankrike? Hvordan forklare barna at mafiaen høyst sannsynlig styrer kvinnen? At barnet i fanget mulig er dopet og kidnappet valgte jeg å utelate... Hvordan kan jeg anta noe slikt? Babyen hadde rene, pene vestlige klær. Kvinnen hadde skitne klær og var skitten selv

Mennesker tilhørende andre kulturer og politiske leire er nettopp "MENNESKER", som i møte med oss, kan skape hyggelige rom med pause fra verdens elendighet. Et fascinerende møte med en fantastisk kvinne, som sympatiserer med Hizbollah, lærte meg masse i løpet av noen få timer en torsdagskveld. Vi snakket om mennesker, familier, flyktningeleire og levevilkår –ikke politikk.

Man møter seg selv og sine fordommer i døra, mange ganger, selv når vi er i et feriehuskompleks i Antibes. Jeg tar meg i å tenke at "de er sikkert tilhørende den italienske mafiaen" når jeg møter italienere ved bassenget fordi jeg samtidig tenker på den økonomiske situasjonen for den gjennomsnittlige italieneren i Italia.

Da slår det meg; har jeg ikke lært noen ting?

"Fremmede er venner du ikke kjenner"..... så da jeg og 8 åringen min holdt på å falle på bussen da den kjørte så fort i svingene, ga disse italienerene oss det ene av sine buss-seter. Deres jente satt i fanget på sin mor og min 8 åring satt i fanget mitt. Kommunikasjon ved hjelp av mimikk, kroppsspråk, gester og smil

Sittende på en fortausrestaurant i Antibes tok jeg meg selv i å skotte inn vinduet på andre siden av gaten da de var åpne. I det vinduet surret en takvifte og folk gikk forbi. I det andre så jeg et tørkestativ fyllt opp med klær. Så slo det meg et slagord som er treffende, men "folk er faktisk folk"……