lørdag 27. desember 2014

Selvutleverende; hvor godt kjenner man seg selv? Det å svelge kameler.

Tja, dette er vel det mest ærlige, selvutleverende jeg noen gang kommer til å skrive. Ikke en gang sikker på om jeg kommer til å skrive og publisere det... But anyways; here it goes:

Jeg har alltid sett det som viktig og naturlig å ferdes ubekvemt i alle miljøer og kulturer. Valgte sågar en jobb hvor dette er viktig.
Når jeg fikk barn, valgte jeg å overbevise de om det samme. 
Min grunntese er at alle er mennesker fortjener respekt og forståelse, vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Folkelig sagt (ala Eminem): er du grei med meg, er jeg grei med deg. Har lagt vekt på å være en god rollemodell og gå foran med et godt eksempel; både hjemme og i lokalmiljøet.
Både vi (Gubben og meg) og barna har ferdes i storbyer som London, Stockholm, Paris, Antibes og Oslo uten problem. Vi har møtt veldig mange ulike typer kulturer og mennesker, og alt har vært en berikelse! 
Men så, da jeg møtte en liten familie i min lokale dagligvare, en familie som ikke bodde i bygda, så ble jeg nysgjerrig, skeptisk og usikker.... 
Hvem, hva og hvor???
Så innså jeg at jeg slapp inn Bygdedyret i hjertet.... DET hadde jeg aldri trodd om meg selv. Jeg ble så skuffet.....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar