Svømmetrening

Jeg har en sperre, på grensen til fobi. Det er nemlig å bevege meg over / oppholde meg i dypt vann der jeg ikke når bunnen med føttene. Samtidig er svømming den eneste form for aktivitet eller trening som ikke gjør vondt mens jeg holder på for tida.

I går skulle Gubben, husets yngste og jeg på den lokale svømmehallen. Jeg startet med å svømme i den «grunne» delen av bassenget. Fantastisk! Det gikk så lett og jeg fløt uten problemer (det hører med til historien at mine svømmeferdigheter har lidt under mine fobier). For en seier, jeg har vel ikke svømt så lett på mange år! J Så begynte Gubben å utfordre meg, han er vel klar over at jeg er litt svak for utfordringer. Om jeg kunne prøve dypet, å svømme over dypet (3.5 meter dypt)….. Så ja… Første gangen svømte jeg i nærheten av kanten og KLARTE det!!! Fikk ikke panikk J . Andre gangen svømte jeg midt i og ikke i nærheten av kanten J Jeg hadde lyst til å sette i et jubelhyl J For en seier!!

Tredje gangen stivnet jeg, hadde tydeligvis svømt nok.. Det var tungt. Iom at jeg svømte midt i, brukte jeg minst like mye krefter på å ikke få panikk….men jeg klarte det likevel…. Sliten valgte jeg likevel å svømme noen runder i den grunne delen, så ikke stivheten og slitenheten skulle sette seg og være det siste kroppen husket fra svømminga.

Og nå, betaler jeg…. Stiv og støl…. Så får bare øke hyppigheten av svømming, slik at det ikke blir straff etter hver trening J