Healing, humbug eller tro?

HEALING; HUMBUG ELLER TRO?

Jeg har alltid hatt en hang til å tro på at det finnes noe «annet», noe større enn oss. Har alltid ønsket å tro at det har vært mer i livet enn det håndgripelige, noe mer enn det vi kan forstå. Skal ikke diskutere åndelighet og religiøs overbevisning i dette innlegget, men sette fokus på ikke alt lar seg forklare….

For å forklare nærmere hvor jeg vil: jeg har levd med smerter, mer eller mindre kroniske sådanne, i vel 10 år. Smertene har variert i takt med livs- og arbeidssituasjon og vært lettpåvirkelige av stress generelt. Det har vært smertefrie dager, men ikke smertefrie uker. Smertestillende har vært et tabu og et ikke-tema, men i «nøden spiser fanden fluer» for å mestre hverdagen. I familien har vi en praktiserende healer. Dette har jeg vært skeptisk til, litt sånn humbug eller tro? Men når vedkommende, ved en anledning ser på meg og forteller meg hvor jeg har vondt uten at det er en grunn til at han skulle vite det…. Han begynner å ta på meg (og det var ikke creepy), finner punkter og knuter, trykker, presser og løser opp.. Dette gjentar han en gang etter to timer. Jeg ble smertefri i et og et halvt døgn etterpå…. DET har hverken tabletter, leger, fysioterapeuter eller muskelterapeuter klart… Så det kan hjelpe, men har du bestemt deg for at det ikke skal fungere, så gjør det nok ikke det….

For meg ble det ikke humbug, men mer en overraskende positiv erfaring……