mandag 6. oktober 2014

Sosialrealisme på ferie?




Hvilken verden er det vi bringer våre barn inn i?

Jeg er glad for at mine barns horisont blir åpnet opp mot andre menneskers skjebner og velger å ikke skåne dem for "alt" vi ser.

Men hvordan forklare at en romkvinne sitter og tigger på metroen i Paris, med en baby på ca 9 mnd i fanget? Og at de, 4 timer etterpå, sitter der fortsatt... Uten teppe, mat, drikke eller leker til babyen.

Hvordan forklare at jeg i Norge ville ringt Barne- og familietjenesten, men ikke i Frankrike? Hvordan forklare barna at mafiaen høyst sannsynlig styrer kvinnen? At barnet i fanget mulig er dopet og kidnappet valgte jeg å utelate... Hvordan kan jeg anta noe slikt? Babyen hadde rene, pene vestlige klær. Kvinnen hadde skitne klær og var skitten selv

Mennesker tilhørende andre kulturer og politiske leire er nettopp "MENNESKER", som i møte med oss, kan skape hyggelige rom med pause fra verdens elendighet. Et fascinerende møte med en fantastisk kvinne, som sympatiserer med Hizbollah, lærte meg masse i løpet av noen få timer en torsdagskveld. Vi snakket om mennesker, familier, flyktningeleire og levevilkår –ikke politikk.

Man møter seg selv og sine fordommer i døra, mange ganger, selv når vi er i et feriehuskompleks i Antibes. Jeg tar meg i å tenke at "de er sikkert tilhørende den italienske mafiaen" når jeg møter italienere ved bassenget fordi jeg samtidig tenker på den økonomiske situasjonen for den gjennomsnittlige italieneren i Italia.

Da slår det meg; har jeg ikke lært noen ting?

"Fremmede er venner du ikke kjenner"..... så da jeg og 8 åringen min holdt på å falle på bussen da den kjørte så fort i svingene, ga disse italienerene oss det ene av sine buss-seter. Deres jente satt i fanget på sin mor og min 8 åring satt i fanget mitt. Kommunikasjon ved hjelp av mimikk, kroppsspråk, gester og smil

Sittende på en fortausrestaurant i Antibes tok jeg meg selv i å skotte inn vinduet på andre siden av gaten da de var åpne. I det vinduet surret en takvifte og folk gikk forbi. I det andre så jeg et tørkestativ fyllt opp med klær. Så slo det meg et slagord som er treffende, men "folk er faktisk folk"……

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar