KRONIKER?
Ja, jeg er kun 40 år, sier kun da jeg forhåpentligvis
har mange år igjen av arbeidslivet. Jeg ønsker å jobbe 100% med den jobben jeg
elsker og har utdannet meg til. Men hva nå? De siste årene har økte, daglige
smerter forverret seg. Jeg klarer ikke mer enn 40% jobb. Det sliter meg
ut, både fysisk og psykisk, det å daglig presse seg mot og noen ganger over smertegrensa.
Noe av det verste er likevel holdninger mennesker har mot de med kroniske smerter.
Det vises jo ikke utenpå? Er det egentlig så vondt? Er det ikke bare å ta en
ibux eller paracet? Den verste mobberen er meg selv. Jeg er nok min egen
største kritiker. «Jeg trener ikke nok, jeg tåler for lite, jeg er ei pyse
eller jeg må bare ta meg sammen»….
Hvordan få omverden til å forstå og akseptere at jeg prøver,
jeg vil? Jeg føler meg beskyldt for å være lat
og snyltende.
Når man lever med daglige, kroniske smerter som man til
stadighet forsøker å pushe unna, så blir man full av seg selv og skylappene
blir stadig større…
Jeg ønsker nå å få en forklaring på smertene, hva er
årsaken? Bare jeg vet HVORFOR, så blir det enklere fremover…. Det å VITE, det å
ha kunnskap gjør veien lettere å gå……
.......og med en diagnose så finnes det en behandling, en kur slik at man fungerer igjen, på "normal" måte...... håper vi! :-)
Positivt fokus :-)
Don't judge me `till you walked a mile in my shoes....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar