Halloween

Halloween, amerikansk tullball eller har det noe godt ved seg?

Igjen, jeg tror ikke det å feire Halloween innebærer å gi avkall på de norske tradisjonene. Man kan diskutere hensiktsmessigheten ved å gå rundt å tigge godteri og skremme små og store. Fokuseres det på gleden, på det å kle seg ut, omfavne skrekkblandet fryd (pushe grensene sine) så ser man det positive ved denne feiringen. Så lenge alle oppfører seg vettigt og følger spillereglene, så lenge man ser an de som ringer på døra eller de man møter utendørs, så lider en ikke noe nød. Men opplever man det sammen som jeg gjorde i kveld, er man mer skeptisk. Jeg bor i et byggefelt, smal vei og mange barnefamilier. Husets LilleMy og ei venninne var ute å gikk "knask eller knep", da en av beboerne i feltet (som bor innerst i veien), kjørte vanvittig ut fra huset sitt. Det var mørkt, klokka var 1830 og mange barn var ute og gikk. Vedkommende kjørte fort og fullstendig uten hensyn til barna som var ute og gikk. Jeg ble sint, men mest redd..... Selv om man ikke vil feire Halloween selv, så går det fint an å ta hensyn. Vi snakker om barn for pokker!!!! Vedkommende kjørte bil, FORT og uten hensyn i en smal gate der mange barn gikk.......

Ingen skade skjedd, de to jentene ble fornøyd etter å ha banket på hos noen få hus. Da ville de inn, kose seg med godteri og se på film på rommet!

Fin kveld tross alt :-)

MINE "MUST-HAVE"S

 

Jupp, i en alder av 40 har jeg nå kommet dit..... dit jeg ikke ville.... Jeg "MÅ" ha sminke om jeg skal noe mer enn bare nærbutikken / kjøre husets LilleMy til skolen...

Ikke så mye da, ennå....

Solkrem, faktor 15-30 bruker jeg året rundt. BodyShop sin BB-cream bruker jeg, haes på med pensel. Eyeliner i blyantform til vanlig (liquid til "spesielle" anledninger) og mascara. Min favoritt mascara er egentlig YSL, men maxfactor sin er helt ok. Eyelinere har jeg ingen favoritter, bortsett fra at når det er liquid, så foretrekker jeg at tuppen på "penselen" er stiv for påføringen blir da enklere. Concealer som skjuler mørke ringer under øynene bruker jeg også innimellom....

 

:-)

Stereotypier og likestilling...

 

 

Dette henger hos en Trondheimsbedrift. Det provoserte meg nå så inn i granskauen... Der var det tilsynelatende et korrekt svar og kun en type kvinner de ønsker. Hvilken type var det korrekte svaret tror dere?? Selvfølgelig var det kvinnen i svart som var den eneste typen de ønsket der...

De ønsket ikke at kvinner (eller menn?) tar med seg barn på besøk. Kvinner og menn i svangerskapspermisjon er da ikke velkomne? Vil ikke de fleste innom jobb og stolt vise frem babyene sine?

Med litt velvilje kan jeg akseptere og forstå at de ikke ønsker at ansatte legger ut partybilder i fylla, spesielt i yrker hvor man kan oppfattes som rollemodell for yngre og ungdommer.

Men jeg da? Jeg som elsker tunikaer, fargerike kjoler og plagg, tights i batikkmønster, jeg er da ikke ønsket i denne bedriften? Jeg ville blitt avvist før jeg i det hele tatt hadde åpnet munnen? Og selv om jeg går i slike klær så sier jeg ikke "ja til hasj"....

Jeg hadde ikke fått sjansen til å vise hva jeg er god for pga måten jeg kler meg på? Hvor mange potensielle gode, ansatte utelukker de ved å signalisere så "ûbertydelig" hvilke de anser som gode kandidater?

De oppfordrer jo til at folk ikke kan være seg selv...

Og legg merke til at det er kun kvinner det er bilde av.....

Snakk om å understreke stereotypier og sette likestillingen mange hakk tilbake...

De ønsker tydelig ikke å gjenspeile samfunnet og livet generelt.......

Tilbake til patriarkatet liksom.....Og vi skriver 2014, snart 2015.....

 

Jeg omfavner individualiteten. Ønsker alle trygghet til å uttrykke seg slik de vil. Respekterer kvinners (og menns) valg av livssituasjon. Med barn, uten barn, med partner, uten partner, hjemme, i jobb, radikale eller konservative holdninger. Velg et A4-liv om det er rett for deg eller velg noe annet.  Dann din familie slik du føler passer for deg / dere!

 

Men nå er det sagt; det er ikke aktuelt for meg å gå på intervju da jeg vil være der jeg er. Jeg elsker yrket mitt. Der får jeg også være den jeg er, både med lilla hårfarge og batikkmønstrede tunikaer

 

Ha en fin dag!

Gjør det beste ut av den :-)

Natta

Ja, her ligger jeg..... Får ikke sove. Har kjørt størstejenta til skolen, midt på natten. Der ventet skyssen til flyplassen. Hun er på vei til Polen nå og EØS-prosjektet; "Faces of Diversity" (mer om det i et annet innlegg).... Mammahjertet engster seg: jeg vet hun er spent selv, ut i den store verden, rekker pengene... Men samtidig er jeg stolt over at hun har fått denne sjansen og dermed får ta sine spede skritt ut i den store verden. Får håpe hun ikke blir skremt...
"Heldigvis" holder smertene meg våken slik at jeg kan ligge og gruble...

Inevitable....

Hi!

I’m trying something new this time…

Some of my readers speak English, so I’m trying to write in English to honor them. Just this once…

Friday. Weekend….should be overwhelming with joy but my instinct and worrying-heart is anxious. Why? I’m sending my 14 year old to Poland Sunday night. It’s a school-project called “Faces of diversity” meant to stimulate cooperation between different cultures and prevent xenophobia and racism.

They will be visiting the museum build where Treblinka stood: http://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10005193

This is the hotel where she is going to stay for five days:

http://www.accorhotels.com/gb/hotel-2894-ibis-warszawa-centrum/index.shtml

So I guess she is going to be OK and it will be a giant and useful experience.

But my anxiety is due to something more selfish, something more down-to-earth I guess…. I’m getting older, my firstborn isn’t a babygirl anymore, her first hesitant steps away from her parents….

I guess it’s inevitable……I have to let her go…..

Homeparty

Jeg gleder meg til i kveld. Skal nemlig være vertinne for et homeparty (Me&I). -men gleder meg like mye til en skravlekveld over en kaffe. Velger å servere lefse og eplekake med vaniljekesam. Marianne, som er selger, er også en superhyggelig dame som det er koselig å få besøk av :-).

4 flotte kvinner kom på besøk, vi skravlet og drakk kaffe. Hyggelig stemning og bittelitt handling ;-)

Hverdagslykke

Hva er hverdagslykke for deg? Hva er det som gir deg en følelse av å ha en god dag? Når er det greit å si at NÅ, nå har jeg en god dag?

Jeg tror at hverdagslykken finnes i de små ting, i de små, enkle gledene i hverdagen. Evnen til å se det gode i det trivielle.
For meg ligger hverdagslykken i smaken av den gode kaffen, barnelatter, i en katt som kommer byksende opp i sofaen for å ligge nærmest mulig flokken sin.

Hverdagslykke er også å krype tett inntil sin kjære til natten -følelsen av at akkurat da kan verden seile sin egen sjø. Hverdagslykke er å vite at man deler bo med den man elsker.

Livslykke derimot er å vite at man ikke har følelsen av at man må møte andres forventninger,  kun sine egne.
Livslykke er å være der man vil være i livet, livslykke er å ikke være på søken etter noe nytt og annet. Livslykke er å se sine barn ta selvstendige valg utifra hvor de er, hvor de vil og hva de ønsker uavhengig av hva andre tenker og mener. Det å vite at barna mine har det godt med seg selv, at de trives som den de er, at de vet at de er bra nok som de er,  -DET er livslykke det!

Rett og slett er hverdagslykke å nytet nuet og livslykke er å ikke streve etter noe annet :-)