Menneskeskjebner

Kunne jeg utgjort en forskjell? Kunne jeg vært en god rollemodell for jentene? Var jeg bare en ignorant turist? Dette er spørsmål jeg stiller meg i ettertid.... 

Vi var på vei til Jardin Tino Rossi, like ved Pont Sully i Paris. En fantastisk kveld, det var fredagskveld og 29 grader -god stemning! 

Ved et lyskryss stolpret en mann midt i veien mot trafikken. Hele hans fremtoning og "gange" tilsa at han var dopet. Jeg stanset og betraktet ham men valgte å gå videre. Eldstedattera mi ble fortvilet og lurte på hvorfor jeg ikke gjorde noe, for det hadde jeg kommet til å gjort i Norge. Jeg svarte, halvveis litt kynisk, at her måtte man anta, pga fremtoning og atferd, at vedkommende var syk og uforutsigbar og at vi ikke skulle ta sjansen..

Vel fremme i parken, ved Seinen, skled denne mannen lengre bak i tankene. Vi opplevde fred og fordragelighet, ingen kultur- eller generasjonsskiller og alle var opptatte av å hygge seg. Musikk lød fra flere høyttalere og folk danset. Det var rett og slett et idealbilde av verden. 

Jeg nøt det i aller høyeste grad! Etter drøye 2-3 timer valgte vi å bryte opp da jentene begynte å bli trøtte.

Da vi kom til det lyskrysset hvor den sjanglende mannen hadde gått, så jeg det lå en bylt inntil brorekkverket. Akkurat da kjørte politiet forbi og jeg vinket automatisk for å få de til å stoppe -de kjørte videre. Jeg bestemte meg der og da at jeg ville oppsøke bylten til tross for at de fire andre i følget protesterte. Jeg gikk bort til ham, bøyde meg over og sa: "excuse me, sir, are you ok, sir?". Ikke en mine eller leeing på øyelokk. Jeg gjentok meg selv mens jeg dultet borti ham med foten. Helt stiv, ikke en bevegelse. Det var da jeg la merke til hudfargen hans, gråhvit (han var i utgangspunktet gylden)... Det gjorde så inntrykk på meg at mannen var død....

Hvem var han? Hvilket liv hadde han levd? Hvem ville sørge over ham og legge merke til at han døde? Hvilke grunner hadde han for sine valg? Hadde han foreldre som ville sørge? Barn? 

Det mest bisarre var likevel mangelen på oppmerksomhet fra politi og franskmenn. Var dette et dagligdags syn?

Savner deg, min trofaste hjelper

Hei, du gode vennen og hjelperen min!

Nå er du på en uforutsett ferie og jeg savner deg sånn. Jeg klarte meg ikke uten deg, men nå må jeg……

Trofast, støttende og alltid villig til å stille opp var du . Du har gjennomgått mye i de siste månedene, men du har aldri sviktet meg. Nå er det min tur til å være der for deg; støtte og hjelpe deg. Sammen er vi dynamitt og sammen klarer vi alt. Vi har besteget uvant terreng og mestret store utfordringer. Vi lot oss ikke knekke; ikke engang da rådyret sprang på deg eller da frontruta sprakk. Vi fikset alt.

Du skulle inn til en rutinesjekk i mai, ufarlig tenkte vi. Men du ble nektet videre ferdsel uten fiksing. Så nå står du der og venter til vi har tid til å fikse alt som skal fikses, tålmodig står du der og ser på meg hver gang jeg går inn i garasjen…. Har jeg skuffet deg, kjære SUV’n min……….?

Barna våre klarer det ikke alene, hvilket samfunn vil vi ha?

"Må ALLE få være med å leke?"

Man kan kreve at ingen skal være dum, men man kan ikke forlange at alle skal elske alle». Dette var overskrifta og introen til en kronikk av Malin Benno Bjurstøm som ligger ute på famileprat.no sin side

Dette kjente jeg rykket veldig i mammahjertet og provoserte meg....

Hva med de barna som blir "usynlige" fordi de ikke roper høyest eller gjør seg bemerket på annet vis? Er det greit å glemme de? Til syvende og sist er barnas atferd de voksnes ansvar, det er de voksnes ansvar at barna skal føle seg inkludert i fellesskapet. Nettopp for ikke å skape den skjeve starten på skolelivet som forfatteren poengterer at hun frykter. I settinger med barn som HAR utfordringer, krever det en tilstedeværende og tilgjengelig voksen for å støtte og trygge samværet. Det er de voksnes ansvar å være den som SER! Dette ansvaret kan ikke barna håndtere alene.

Like it or not, liksom…. Det kreves jobbing av den voksne og sørge for at ingen barn står alene.

Ja, barn kjenner også på kjemi og går bedre overens med noen barn. Slik vil det være også senere som ungdommer og voksne.

Vil vi ikke at barna våre skal vokse opp til å bli gode, trygge, sosiale og empatiske voksne som blir velfungerende i samfunnet? Vil vi ha et samfunn der det bare fungerer med spisse albuer og høye røster?

Tror det er en måte å akseptere at vi er forskjellige, vi har ulike utfordringer og vi kommer fra forskjellige bakgrunner med ulike verdisyn og holdninger. Ved å skape et tolerant samfunn der det er plass for alle, må vi starte med barna.

Men de klarer det ikke alene……

Barna våre trenger oss for å skape et bedre samfunn! Det er ikke bare snakk om hvilket samfunn vi etterlater til våre barn, men også hvilke mennesker vi skaper og etterlater til samfunnet…….

Konfirmasjonsforberedelser

Vi er ikke så stressa med tanke på konfirmasjon som skal være på lørdag, men tida har gått vanvittig fort. Nå snakker vi faktisk bare 4 dager.... ikke alt er på plass heller. Kom på i dag at jeg kanskje burde bestilt blomster? Jaja... naboen som jobber hos en blomsterhandler skulle sjekke mulighetene på jobb. Konfirmanten vil jo ha blått tema og da må vi ha blå blomster.
June ville ha tapas, so "tapas it is"...
Spanske kjøttboller, spareribs i barbequesaus, kyllingklubber, saltbakte poteter, gresk salat m fetaost, spekeskinke med potetsalat, pepperlaks, marinerte scampi, fylt paprika m ost, div oliven, marinerte champignon, antipasti og div tillegg.  Jeg har vært så heldig at flere ville bake kaker og svigermor bidrar med hjemmelagde biffkaker... God mat blir det og mette blir vi nok :-)

et barns blikk?

Et barns blikk

-glimt i øyet

-strålende smil

-sprudlende holdning

-ord strømmer lykkelige ut

Et barns blikk

           -et nedslått blikk, blanke øyne

            -manglende smil

            -en lutet rygg

            -enstavelses ord

 

Forskjellige barn og forskjellige hverdager

La oss være den voksne som SER, la oss være den støttende voksne som hjelper barna våre og gir de styrke og mot til å være den de selv ønsker å være uten å såre andre

Skap gode, trygge rammer og gi barna forutsetninger for å bli velfungerende mennesker som oppfyller sine potensial

 

En utopi?

endelig?

Nå er vi endelig tilbake i huset vårt igjen, ikke lenger bare på «hytta».

Vi er langt fra ferdige, men større tumleplass og bevegelsesfrihet har vi i hvert fall. 

Det er snart konfirmasjonstid, for vår del allerede 2. mai. Da har verdens flotteste (selvfølgelig ;-) ) ungdom humanistisk konfirmasjon. Bunaden er endelig klar; den og selskapet blir gaven fra oss. Det hadde ikke blitt bunad heller hadde det ikke vært for et spleiselag med tre sett besteforeldre.  

Den flotte nordmørsbunaden kledde henne virkelig.

 For oss er det vanskelig å forstå at man føler man må låne for å skape en fin dag for konfirmanten, men skjønner veldig godt behovet for å gjøre det unikt.  Uansett er dagen der for å feire konfirmanten, sette fokus på ham / henne og dermed tenker jeg at det enkle (og rimelige) kan være like stilfullt og elegant som noen overpriset og fancy. Vi har bestilt mat gjennom et cateringbyrå  (slik at jeg skulle slippe og stå å lage maten til alle 32 stk) mens noen i familien har vært så rause at de baker kaker til selskapet.

Tida går fort mot sommeren og forhåpentligvis en avklaring mot min helsesituasjon. Jeg svømmer to ganger i uka nå, det gjør godt og er befriende. Det nærmer seg max dato, dvs snart må jeg gå over på AAP noe jeg ikke akkurat ser frem til. .....

2 mnd på hytta

2 mnd på hytta.... Hadde ikke trodd det skulle vare så lenge. Har håp om å komme hjem til helga om ei uke da........
Akkurat nå nyter jeg ei stille stund foran pc'n med pepsimax og fruktnøtt. Vi har hatt overnattingsbesøk (vært barnevakt) for ei jente, mens husets tenåring er oppe å hjelper sin far med oppussing av sokkelleiligheten...
Jeg gleder meg til å komme hjem igjen.

Ellers så har jeg satt deig til heving, det blir til to brød og to pizzaer. Har planlagt middager for to uker frem i tid (hadde tenkt 1 mnd, men avventer iom at vi sannsynligvis er hjemme da og har tilgang på den større fryseren). Det er god økonomi å ha stor fryser, fylle den opp med tilbud, fryse ned flere middagsporsjoner om man lager "stort", fryse ned brød osv)

det er mange fordeler med å planlegge middager 2-4 uker frem i tid. Det er økonomisk, tidsbesparende og man sikrer variasjon i sunne middager

Det går fint å bake brød på hytta, under litt mer primitive forhold... :-)