endelig?

Nå er vi endelig tilbake i huset vårt igjen, ikke lenger bare på «hytta».

Vi er langt fra ferdige, men større tumleplass og bevegelsesfrihet har vi i hvert fall. 

Det er snart konfirmasjonstid, for vår del allerede 2. mai. Da har verdens flotteste (selvfølgelig ;-) ) ungdom humanistisk konfirmasjon. Bunaden er endelig klar; den og selskapet blir gaven fra oss. Det hadde ikke blitt bunad heller hadde det ikke vært for et spleiselag med tre sett besteforeldre.  

Den flotte nordmørsbunaden kledde henne virkelig.

 For oss er det vanskelig å forstå at man føler man må låne for å skape en fin dag for konfirmanten, men skjønner veldig godt behovet for å gjøre det unikt.  Uansett er dagen der for å feire konfirmanten, sette fokus på ham / henne og dermed tenker jeg at det enkle (og rimelige) kan være like stilfullt og elegant som noen overpriset og fancy. Vi har bestilt mat gjennom et cateringbyrå  (slik at jeg skulle slippe og stå å lage maten til alle 32 stk) mens noen i familien har vært så rause at de baker kaker til selskapet.

Tida går fort mot sommeren og forhåpentligvis en avklaring mot min helsesituasjon. Jeg svømmer to ganger i uka nå, det gjør godt og er befriende. Det nærmer seg max dato, dvs snart må jeg gå over på AAP noe jeg ikke akkurat ser frem til. .....

2 mnd på hytta

2 mnd på hytta.... Hadde ikke trodd det skulle vare så lenge. Har håp om å komme hjem til helga om ei uke da........
Akkurat nå nyter jeg ei stille stund foran pc'n med pepsimax og fruktnøtt. Vi har hatt overnattingsbesøk (vært barnevakt) for ei jente, mens husets tenåring er oppe å hjelper sin far med oppussing av sokkelleiligheten...
Jeg gleder meg til å komme hjem igjen.

Ellers så har jeg satt deig til heving, det blir til to brød og to pizzaer. Har planlagt middager for to uker frem i tid (hadde tenkt 1 mnd, men avventer iom at vi sannsynligvis er hjemme da og har tilgang på den større fryseren). Det er god økonomi å ha stor fryser, fylle den opp med tilbud, fryse ned flere middagsporsjoner om man lager "stort", fryse ned brød osv)

det er mange fordeler med å planlegge middager 2-4 uker frem i tid. Det er økonomisk, tidsbesparende og man sikrer variasjon i sunne middager

Det går fint å bake brød på hytta, under litt mer primitive forhold... :-)

Eksiltilværelse....

Ja, nå er jeg møkklei egentlig. Eller er jeg det? Vi har nå bodd i snart 4 uker i ei hytte på gården til mine svigerforeldre. Dette har vi gjort da det er nødvendig oppussingsarbeid rundt huset vårt... Grunnen til det kan jeg komme tilbake til i et annet innlegg :-(

Vi har gått fra en tilværelse i en enebolig, midt i et byggefelt, til å bo ganske øde til i ei hytte på en tredjedel av størrelsen. Akkurat den "øde til"-delen har vært befriende, for takket være mine foreldre og svigerforeldre har vi fått hverdagskabalen til å gå opp. Men, men.... det er mer det å leve på "vent", som sliter. Økonomien er et annet kapittel, ekstra lån og annet "piss"......

Alt dette fordi "noen" ikke opplyste oss om noe veldig essensielt.....

Til tross for at dette kunne blitt et veldig sutrete innlegg, så ser
 vi lyst på tilværelsen. Det er strøm og vann innlagt, vi har vaskemaskin, vi har Riks-TV, vi fyrer med ved. Husets yngste er blitt syk med feber -men ser på Robin Hood på Disney, storesøster er på Keeperskole, katten vår ligger og snorker (!!!) ved siden av meg, Gubben kjøper materialer til oppussing av sokkelleilighet (noe som var nødvendig da den var blitt skadet), jeg skal snart lage sushi til fredagskos "maritsway", jeg har begynt å innfinne meg med situasjonen, slik er det nå og jeg vet det er bare for en periode; "this too shall pass"...

Så egentlig har vi en kos fredag, så godt som vi kan ha det egentlig

Happy fredag alle sammen :-)

Selvutleverende; hvor godt kjenner man seg selv? Det å svelge kameler.

Tja, dette er vel det mest ærlige, selvutleverende jeg noen gang kommer til å skrive. Ikke en gang sikker på om jeg kommer til å skrive og publisere det... But anyways; here it goes:

Jeg har alltid sett det som viktig og naturlig å ferdes ubekvemt i alle miljøer og kulturer. Valgte sågar en jobb hvor dette er viktig.

Når jeg fikk barn, valgte jeg å overbevise de om det samme. 

Min grunntese er at alle er mennesker fortjener respekt og forståelse, vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Folkelig sagt (ala Eminem): er du grei med meg, er jeg grei med deg. Har lagt vekt på å være en god rollemodell og gå foran med et godt eksempel; både hjemme og i lokalmiljøet.

Både vi (Gubben og meg) og barna har ferdes i storbyer som London, Stockholm, Paris, Antibes og Oslo uten problem. Vi har møtt veldig mange ulike typer kulturer og mennesker, og alt har vært en berikelse! 

Men så, da jeg møtte en liten familie i min lokale dagligvare, en familie som ikke bodde i bygda, så ble jeg nysgjerrig, skeptisk og usikker.... 

Hvem, hva og hvor???

Så innså jeg at jeg slapp inn Bygdedyret i hjertet.... DET hadde jeg aldri trodd om meg selv. Jeg ble så skuffet.....

Påtvunget avholdelse...

Min største last i snadder verden er sørlandschips og fruktnøtt.. Men nå får jeg halsbrann av det..... Aaaaaaarggghhhh (men et "luksusproblem".......)

Brannvern og juledekorasjoner, ikke gjør min feil

 

Jeg er veldig glad i dekorasjoner og telys. Jeg hadde ikke fulgt med på noen minutter og så plutselig at den ene kula hadde snudd seg og hang over åpen flamme. Dette kunne gått galt....

 

Vær forsiktig alle dere der ute :-)

Julen, barn og alkoholvaner. Ungdom og alkohol

Ja, jeg slenger meg inn i debatten :-)

Har alltid hatt en holdning, som voksen, at det går an å vise et "sunt" og "normalt" forhold til alkoholbruk rundt barn. Ville alltid vise at et glass vin eller to er greit, vin- eller ølflaskene har stått på bordet og da snakker jeg om helgetider. Har lagt vekt på kosen og hyggen og vist at det er mulig å ha et balansert forhold til alkohol. Jeg har tidligere sett at har man et tabusyn og tabuforhold til alkohol, at all snakk om og synsing om alkohol har vært preget av fy-fy og skrekk-propaganda, så kan man risikere at husets ungdom blir ekstra nysgjerrig på det forbudte og utagerer denne nysgjerrigheten. Med alt av faenskap dette kan medføre. Altså litt føre var….. Her i huset får barna lukte på om de ønsker når vi sitter sammen ved bordet, blir kjent med det uten at det blir skrekkpropaganda. Understreker her at de aldri smaker.

Men når det er sagt, så kommer det ikke sterkere saker på bordet når barna er i hus. Da snakker vi fest, og voksen-fest skal ikke barn være tilstede på. For å illustrere hvordan jeg føler det rundt dette: For noen år siden ble vi invitert bort på «et glass vin» hos noen venner (i min bok er «et glass vin»; et glass vin), så vi svarte at det høres jo koselig ut, men vi har barna, så det kan ikke bli mer eller det kan ikke bli senere. Det var ikke noe problem fikk vi til svar.  Med til historien hører jo til at det var i gangavstand.. Da vi kom dit, sto både konjakk, vodka og likør på bordet, med mer. Jeg kjente en form for redsel krype inn over ryggen. Ble så skuffa. Jeg drakk et glass vin, tok med meg minste og dro hjem. Gubben kom, ikke lenge etterpå, med størstejenta. Har ikke vært der etterpå….

Jeg støtter alle holdningskampanjer som har som intensjon å forebygge uønskede episoder blant ungdom. Hjemme prøver vi å unngå skrekkpropaganda, selv om vi viser diverse filmer på youtube og ber husets ungdom om å se på kampanjene som går på TV’n. Vi snakker om det og fremmer åpenhet inntil det flaue (i følge husets ungdom). Forsøker også å trygge henne på at UANSETT tilstand (når hun er gammel nok til å dra på fest), RING og vi kommer og henter!

Alt med måte nå i jula, et eller to glass –ikke 8, vin J