Gårdslivet

Jaja.... Over et år siden siste innlegg. Og NÅ bor vi på gården, endelig..... Det har vært en lang prosess...

Her sitter vi og nyter siste dag før jobb i morgen 😊

Det kommer mer når hverdagsrutinen er i gang.... 

forstuet ankel, perfekt avslutning på Bryllupsdagen 😁

Kjempefeiring av 11års bryllupsdag i Nice 😍 

På vei til toget tilbake til basen i Antibes pekte størstejenta på noe der fremme. Som den pedagogiske mor jeg er måtte jeg jo se... Skulle tro jeg var mann, for jeg glemte å se hvor jeg satte føttene... Plutselig knøvlet foten seg under meg og skled ned fortauskanten. Jeg satt plutselig oppå kneet med protesen (takk og lov for at jeg er mjuk) . Mange stygge ord for gjennom tankene men jeg kom meg opp med en gang....

Nå er vi imidlertid tilbake i Paris og jeg er parker i en stol med beskjed om å hvile foten,ihvertfall innimellom 😉 

Menneskeskjebner

Kunne jeg utgjort en forskjell? Kunne jeg vært en god rollemodell for jentene? Var jeg bare en ignorant turist? Dette er spørsmål jeg stiller meg i ettertid.... 

Vi var på vei til Jardin Tino Rossi, like ved Pont Sully i Paris. En fantastisk kveld, det var fredagskveld og 29 grader -god stemning! 

Ved et lyskryss stolpret en mann midt i veien mot trafikken. Hele hans fremtoning og "gange" tilsa at han var dopet. Jeg stanset og betraktet ham men valgte å gå videre. Eldstedattera mi ble fortvilet og lurte på hvorfor jeg ikke gjorde noe, for det hadde jeg kommet til å gjort i Norge. Jeg svarte, halvveis litt kynisk, at her måtte man anta, pga fremtoning og atferd, at vedkommende var syk og uforutsigbar og at vi ikke skulle ta sjansen..

Vel fremme i parken, ved Seinen, skled denne mannen lengre bak i tankene. Vi opplevde fred og fordragelighet, ingen kultur- eller generasjonsskiller og alle var opptatte av å hygge seg. Musikk lød fra flere høyttalere og folk danset. Det var rett og slett et idealbilde av verden. 

Jeg nøt det i aller høyeste grad! Etter drøye 2-3 timer valgte vi å bryte opp da jentene begynte å bli trøtte.

Da vi kom til det lyskrysset hvor den sjanglende mannen hadde gått, så jeg det lå en bylt inntil brorekkverket. Akkurat da kjørte politiet forbi og jeg vinket automatisk for å få de til å stoppe -de kjørte videre. Jeg bestemte meg der og da at jeg ville oppsøke bylten til tross for at de fire andre i følget protesterte. Jeg gikk bort til ham, bøyde meg over og sa: "excuse me, sir, are you ok, sir?". Ikke en mine eller leeing på øyelokk. Jeg gjentok meg selv mens jeg dultet borti ham med foten. Helt stiv, ikke en bevegelse. Det var da jeg la merke til hudfargen hans, gråhvit (han var i utgangspunktet gylden)... Det gjorde så inntrykk på meg at mannen var død....

Hvem var han? Hvilket liv hadde han levd? Hvem ville sørge over ham og legge merke til at han døde? Hvilke grunner hadde han for sine valg? Hadde han foreldre som ville sørge? Barn? 

Det mest bisarre var likevel mangelen på oppmerksomhet fra politi og franskmenn. Var dette et dagligdags syn?

Savner deg, min trofaste hjelper

Hei, du gode vennen og hjelperen min!

Nå er du på en uforutsett ferie og jeg savner deg sånn. Jeg klarte meg ikke uten deg, men nå må jeg……

Trofast, støttende og alltid villig til å stille opp var du . Du har gjennomgått mye i de siste månedene, men du har aldri sviktet meg. Nå er det min tur til å være der for deg; støtte og hjelpe deg. Sammen er vi dynamitt og sammen klarer vi alt. Vi har besteget uvant terreng og mestret store utfordringer. Vi lot oss ikke knekke; ikke engang da rådyret sprang på deg eller da frontruta sprakk. Vi fikset alt.

Du skulle inn til en rutinesjekk i mai, ufarlig tenkte vi. Men du ble nektet videre ferdsel uten fiksing. Så nå står du der og venter til vi har tid til å fikse alt som skal fikses, tålmodig står du der og ser på meg hver gang jeg går inn i garasjen…. Har jeg skuffet deg, kjære SUV’n min……….?

Barna våre klarer det ikke alene, hvilket samfunn vil vi ha?

"Må ALLE få være med å leke?"

Man kan kreve at ingen skal være dum, men man kan ikke forlange at alle skal elske alle». Dette var overskrifta og introen til en kronikk av Malin Benno Bjurstøm som ligger ute på famileprat.no sin side

Dette kjente jeg rykket veldig i mammahjertet og provoserte meg....

Hva med de barna som blir "usynlige" fordi de ikke roper høyest eller gjør seg bemerket på annet vis? Er det greit å glemme de? Til syvende og sist er barnas atferd de voksnes ansvar, det er de voksnes ansvar at barna skal føle seg inkludert i fellesskapet. Nettopp for ikke å skape den skjeve starten på skolelivet som forfatteren poengterer at hun frykter. I settinger med barn som HAR utfordringer, krever det en tilstedeværende og tilgjengelig voksen for å støtte og trygge samværet. Det er de voksnes ansvar å være den som SER! Dette ansvaret kan ikke barna håndtere alene.

Like it or not, liksom…. Det kreves jobbing av den voksne og sørge for at ingen barn står alene.

Ja, barn kjenner også på kjemi og går bedre overens med noen barn. Slik vil det være også senere som ungdommer og voksne.

Vil vi ikke at barna våre skal vokse opp til å bli gode, trygge, sosiale og empatiske voksne som blir velfungerende i samfunnet? Vil vi ha et samfunn der det bare fungerer med spisse albuer og høye røster?

Tror det er en måte å akseptere at vi er forskjellige, vi har ulike utfordringer og vi kommer fra forskjellige bakgrunner med ulike verdisyn og holdninger. Ved å skape et tolerant samfunn der det er plass for alle, må vi starte med barna.

Men de klarer det ikke alene……

Barna våre trenger oss for å skape et bedre samfunn! Det er ikke bare snakk om hvilket samfunn vi etterlater til våre barn, men også hvilke mennesker vi skaper og etterlater til samfunnet…….

Konfirmasjonsforberedelser

Vi er ikke så stressa med tanke på konfirmasjon som skal være på lørdag, men tida har gått vanvittig fort. Nå snakker vi faktisk bare 4 dager.... ikke alt er på plass heller. Kom på i dag at jeg kanskje burde bestilt blomster? Jaja... naboen som jobber hos en blomsterhandler skulle sjekke mulighetene på jobb. Konfirmanten vil jo ha blått tema og da må vi ha blå blomster.
June ville ha tapas, so "tapas it is"...
Spanske kjøttboller, spareribs i barbequesaus, kyllingklubber, saltbakte poteter, gresk salat m fetaost, spekeskinke med potetsalat, pepperlaks, marinerte scampi, fylt paprika m ost, div oliven, marinerte champignon, antipasti og div tillegg.  Jeg har vært så heldig at flere ville bake kaker og svigermor bidrar med hjemmelagde biffkaker... God mat blir det og mette blir vi nok :-)

et barns blikk?

Et barns blikk

-glimt i øyet

-strålende smil

-sprudlende holdning

-ord strømmer lykkelige ut

Et barns blikk

           -et nedslått blikk, blanke øyne

            -manglende smil

            -en lutet rygg

            -enstavelses ord

 

Forskjellige barn og forskjellige hverdager

La oss være den voksne som SER, la oss være den støttende voksne som hjelper barna våre og gir de styrke og mot til å være den de selv ønsker å være uten å såre andre

Skap gode, trygge rammer og gi barna forutsetninger for å bli velfungerende mennesker som oppfyller sine potensial

 

En utopi?

endelig?

Nå er vi endelig tilbake i huset vårt igjen, ikke lenger bare på «hytta».

Vi er langt fra ferdige, men større tumleplass og bevegelsesfrihet har vi i hvert fall. 

Det er snart konfirmasjonstid, for vår del allerede 2. mai. Da har verdens flotteste (selvfølgelig ;-) ) ungdom humanistisk konfirmasjon. Bunaden er endelig klar; den og selskapet blir gaven fra oss. Det hadde ikke blitt bunad heller hadde det ikke vært for et spleiselag med tre sett besteforeldre.  

Den flotte nordmørsbunaden kledde henne virkelig.

 For oss er det vanskelig å forstå at man føler man må låne for å skape en fin dag for konfirmanten, men skjønner veldig godt behovet for å gjøre det unikt.  Uansett er dagen der for å feire konfirmanten, sette fokus på ham / henne og dermed tenker jeg at det enkle (og rimelige) kan være like stilfullt og elegant som noen overpriset og fancy. Vi har bestilt mat gjennom et cateringbyrå  (slik at jeg skulle slippe og stå å lage maten til alle 32 stk) mens noen i familien har vært så rause at de baker kaker til selskapet.

Tida går fort mot sommeren og forhåpentligvis en avklaring mot min helsesituasjon. Jeg svømmer to ganger i uka nå, det gjør godt og er befriende. Det nærmer seg max dato, dvs snart må jeg gå over på AAP noe jeg ikke akkurat ser frem til. .....

2 mnd på hytta

2 mnd på hytta.... Hadde ikke trodd det skulle vare så lenge. Har håp om å komme hjem til helga om ei uke da........
Akkurat nå nyter jeg ei stille stund foran pc'n med pepsimax og fruktnøtt. Vi har hatt overnattingsbesøk (vært barnevakt) for ei jente, mens husets tenåring er oppe å hjelper sin far med oppussing av sokkelleiligheten...
Jeg gleder meg til å komme hjem igjen.

Ellers så har jeg satt deig til heving, det blir til to brød og to pizzaer. Har planlagt middager for to uker frem i tid (hadde tenkt 1 mnd, men avventer iom at vi sannsynligvis er hjemme da og har tilgang på den større fryseren). Det er god økonomi å ha stor fryser, fylle den opp med tilbud, fryse ned flere middagsporsjoner om man lager "stort", fryse ned brød osv)

det er mange fordeler med å planlegge middager 2-4 uker frem i tid. Det er økonomisk, tidsbesparende og man sikrer variasjon i sunne middager

Det går fint å bake brød på hytta, under litt mer primitive forhold... :-)

Eksiltilværelse....

Ja, nå er jeg møkklei egentlig. Eller er jeg det? Vi har nå bodd i snart 4 uker i ei hytte på gården til mine svigerforeldre. Dette har vi gjort da det er nødvendig oppussingsarbeid rundt huset vårt... Grunnen til det kan jeg komme tilbake til i et annet innlegg :-(

Vi har gått fra en tilværelse i en enebolig, midt i et byggefelt, til å bo ganske øde til i ei hytte på en tredjedel av størrelsen. Akkurat den "øde til"-delen har vært befriende, for takket være mine foreldre og svigerforeldre har vi fått hverdagskabalen til å gå opp. Men, men.... det er mer det å leve på "vent", som sliter. Økonomien er et annet kapittel, ekstra lån og annet "piss"......

Alt dette fordi "noen" ikke opplyste oss om noe veldig essensielt.....

Til tross for at dette kunne blitt et veldig sutrete innlegg, så ser
 vi lyst på tilværelsen. Det er strøm og vann innlagt, vi har vaskemaskin, vi har Riks-TV, vi fyrer med ved. Husets yngste er blitt syk med feber -men ser på Robin Hood på Disney, storesøster er på Keeperskole, katten vår ligger og snorker (!!!) ved siden av meg, Gubben kjøper materialer til oppussing av sokkelleilighet (noe som var nødvendig da den var blitt skadet), jeg skal snart lage sushi til fredagskos "maritsway", jeg har begynt å innfinne meg med situasjonen, slik er det nå og jeg vet det er bare for en periode; "this too shall pass"...

Så egentlig har vi en kos fredag, så godt som vi kan ha det egentlig

Happy fredag alle sammen :-)

Selvutleverende; hvor godt kjenner man seg selv? Det å svelge kameler.

Tja, dette er vel det mest ærlige, selvutleverende jeg noen gang kommer til å skrive. Ikke en gang sikker på om jeg kommer til å skrive og publisere det... But anyways; here it goes:

Jeg har alltid sett det som viktig og naturlig å ferdes ubekvemt i alle miljøer og kulturer. Valgte sågar en jobb hvor dette er viktig.

Når jeg fikk barn, valgte jeg å overbevise de om det samme. 

Min grunntese er at alle er mennesker fortjener respekt og forståelse, vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Folkelig sagt (ala Eminem): er du grei med meg, er jeg grei med deg. Har lagt vekt på å være en god rollemodell og gå foran med et godt eksempel; både hjemme og i lokalmiljøet.

Både vi (Gubben og meg) og barna har ferdes i storbyer som London, Stockholm, Paris, Antibes og Oslo uten problem. Vi har møtt veldig mange ulike typer kulturer og mennesker, og alt har vært en berikelse! 

Men så, da jeg møtte en liten familie i min lokale dagligvare, en familie som ikke bodde i bygda, så ble jeg nysgjerrig, skeptisk og usikker.... 

Hvem, hva og hvor???

Så innså jeg at jeg slapp inn Bygdedyret i hjertet.... DET hadde jeg aldri trodd om meg selv. Jeg ble så skuffet.....

Påtvunget avholdelse...

Min største last i snadder verden er sørlandschips og fruktnøtt.. Men nå får jeg halsbrann av det..... Aaaaaaarggghhhh (men et "luksusproblem".......)

Brannvern og juledekorasjoner, ikke gjør min feil

 

Jeg er veldig glad i dekorasjoner og telys. Jeg hadde ikke fulgt med på noen minutter og så plutselig at den ene kula hadde snudd seg og hang over åpen flamme. Dette kunne gått galt....

 

Vær forsiktig alle dere der ute :-)

Julen, barn og alkoholvaner. Ungdom og alkohol

Ja, jeg slenger meg inn i debatten :-)

Har alltid hatt en holdning, som voksen, at det går an å vise et "sunt" og "normalt" forhold til alkoholbruk rundt barn. Ville alltid vise at et glass vin eller to er greit, vin- eller ølflaskene har stått på bordet og da snakker jeg om helgetider. Har lagt vekt på kosen og hyggen og vist at det er mulig å ha et balansert forhold til alkohol. Jeg har tidligere sett at har man et tabusyn og tabuforhold til alkohol, at all snakk om og synsing om alkohol har vært preget av fy-fy og skrekk-propaganda, så kan man risikere at husets ungdom blir ekstra nysgjerrig på det forbudte og utagerer denne nysgjerrigheten. Med alt av faenskap dette kan medføre. Altså litt føre var….. Her i huset får barna lukte på om de ønsker når vi sitter sammen ved bordet, blir kjent med det uten at det blir skrekkpropaganda. Understreker her at de aldri smaker.

Men når det er sagt, så kommer det ikke sterkere saker på bordet når barna er i hus. Da snakker vi fest, og voksen-fest skal ikke barn være tilstede på. For å illustrere hvordan jeg føler det rundt dette: For noen år siden ble vi invitert bort på «et glass vin» hos noen venner (i min bok er «et glass vin»; et glass vin), så vi svarte at det høres jo koselig ut, men vi har barna, så det kan ikke bli mer eller det kan ikke bli senere. Det var ikke noe problem fikk vi til svar.  Med til historien hører jo til at det var i gangavstand.. Da vi kom dit, sto både konjakk, vodka og likør på bordet, med mer. Jeg kjente en form for redsel krype inn over ryggen. Ble så skuffa. Jeg drakk et glass vin, tok med meg minste og dro hjem. Gubben kom, ikke lenge etterpå, med størstejenta. Har ikke vært der etterpå….

Jeg støtter alle holdningskampanjer som har som intensjon å forebygge uønskede episoder blant ungdom. Hjemme prøver vi å unngå skrekkpropaganda, selv om vi viser diverse filmer på youtube og ber husets ungdom om å se på kampanjene som går på TV’n. Vi snakker om det og fremmer åpenhet inntil det flaue (i følge husets ungdom). Forsøker også å trygge henne på at UANSETT tilstand (når hun er gammel nok til å dra på fest), RING og vi kommer og henter!

Alt med måte nå i jula, et eller to glass –ikke 8, vin J

Hverdagstips, del 1:

Her ser dere hvordan jeg tørker den vevde duken fra svigermor. Det du trenger er en moppestang over et dusjkabinett. Bruker denne om jeg skal tørke ullklær (henger de opp på kleshenger som henges opp på stanga) eller andre penklær...

Ikke spesielt pent men praktisk (vannet drypper jo i dusjkabinettet) og plasseffektivt

Toleranse

Her i huset er jentene tolerante, selv nissefar er ikledd skjørt og slik har det vært i tre år..😀

Svømmetrening

Jeg har en sperre, på grensen til fobi. Det er nemlig å bevege meg over / oppholde meg i dypt vann der jeg ikke når bunnen med føttene. Samtidig er svømming den eneste form for aktivitet eller trening som ikke gjør vondt mens jeg holder på for tida.

I går skulle Gubben, husets yngste og jeg på den lokale svømmehallen. Jeg startet med å svømme i den «grunne» delen av bassenget. Fantastisk! Det gikk så lett og jeg fløt uten problemer (det hører med til historien at mine svømmeferdigheter har lidt under mine fobier). For en seier, jeg har vel ikke svømt så lett på mange år! J Så begynte Gubben å utfordre meg, han er vel klar over at jeg er litt svak for utfordringer. Om jeg kunne prøve dypet, å svømme over dypet (3.5 meter dypt)….. Så ja… Første gangen svømte jeg i nærheten av kanten og KLARTE det!!! Fikk ikke panikk J . Andre gangen svømte jeg midt i og ikke i nærheten av kanten J Jeg hadde lyst til å sette i et jubelhyl J For en seier!!

Tredje gangen stivnet jeg, hadde tydeligvis svømt nok.. Det var tungt. Iom at jeg svømte midt i, brukte jeg minst like mye krefter på å ikke få panikk….men jeg klarte det likevel…. Sliten valgte jeg likevel å svømme noen runder i den grunne delen, så ikke stivheten og slitenheten skulle sette seg og være det siste kroppen husket fra svømminga.

Og nå, betaler jeg…. Stiv og støl…. Så får bare øke hyppigheten av svømming, slik at det ikke blir straff etter hver trening J

Advent og gavekalender

I år blir det gavekalender på jentene. Det har variert hvert år hvilken kalender de har fått, men de årene jeg starter tidlig å forberede, så går det greit å lage gavekalender. En ting har likevel vært fast hvert år; på julaften får de alltid en DVD på morgenen. Korte ned ventetida litt.....

Det er flere ting jeg legger vekt på når jeg lager en kalender: 1: jeg nekter å kjøpe "ræl" som er glemt etter en uke og blir liggende i en skuff, 2: jeg kjøper ting jeg likevel har kommet til å kjøpt i løpet av høst / desember -altså ting de trenger, 3: det skal være rimelige ting / ting fra salg og 4: godteri får de på lørdager. Jeg poengterer dette med prisen fordi jeg tidligere har fått pepper for enkelte ting jeg har valgt å ha i kalenderen.

Eksempel: jeg var på Toys R'Us et år for å se etter "godbiter" og fant raskt "salgsseksjonen". Dette var vel i september det året. Jeg fant et Hannah Montana sengesett, til halvpris av rødpris som i utgangspunktet også var redusert med 70 %. Jeg betalte vel 35 kr. Ypperlig pris for en kalenderting...

Kanskje litt voldsomt, men jeg hadde bare et barn da og var fornøyd med kuppet! :-)

 

Her ser dere at jeg har kost meg mens jeg lagde kalenderen. Har holdt det hemmelig for jentene om de får gave- eller sjokoladekalender i år. Så når de hadde sovnet og Gubben hadde lagt seg, så fant jeg frem tingene. Spilte julemusikk på DAB-radioen (fant en kanal p7: julemusikk), nøyt et halvt glass vin og stille i huset og alenetid. Julestemning og kos med en viss dose takknemlighet for alt rundt meg jeg kan være takknemlig for.....

Ha en fin adventstid da dere, og sett pris på det du har. Ikke alltid hig etter noe annet.... Vær her og nå :-)

Månetoppen

Nisser og griser
Og alle andre små
skal være inne nå
Kose seg i bingen
Og ingen skal ha no' vondt å tenke på
Nanananana nanna

Kickstart advent 2014

Jula er min favoritt høytid, den er "hellig" for meg! Jeg er ikke hva man kaller religiøs, men mer en fusion-nysgjerrighet på tanker og læresetninger, en mix. MEN nå var det jula jeg ville snakke om og ikke religiøse pregeranser. 

For meg betyr jula familie, tradisjoner, glede, barna og fokus på å dele. Da tenker jeg ikke materielt, men av goder som bidrar til å bedre medmenneskers hverdag. 

Jeg har alltid hatt som "regel" at julebrus, julepynt og julemusikk skal vi vente med til adventshelgen (vi hadde en liten tyvstart på julebrus forrige helg; *blush*). 

Så i dag kom mine foreldre til lunsj, barna hadde planleggingsdag på skolen så de var hjemme også 😊 

Jeg og barna satte på julemusikk, fant frem "juleduker" og arrangerte to lysfat og lagde mat. For meg består jula av en "god del" mat. METT og GLAD - avslutta kvelden med strikking og "Senkveld". Nå er det imidlertid natta... 

Legger ved noen bilder av lysfat 

Jeg er vel en maksimalist.... 😉